Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
NRK-serien «Norge i rødt, hvitt og grått» forsterker og synliggjør heldigvis endringene. Noen trær, en bit av en lekeplass der og en skogteig her. Veier skal utbedres og boligområder skal bygges. Særlig utsatt er områder som ikke er gitt status vern eller sikret mot nedbygging. Randsonen og skogen rundt Oslofjorden er truet og dermed bør få mer oppmerksomhet. Merker vi truslene?
Ja, kanskje. Men ikke helt. Regulering av et område på Skallevold for å etablere ny bussholdeplass, gang- og sykkelvei og parkeringsplasser kommer opp som et forslag. I saken heter det at «planforslaget berører en rekke, til dels motstridende hensyn, blant annet trafikksikkerhet, friluftsliv, naturmangfold og private interesser» (Tønsberg kommune, 18. desember 2023).
Les også
Kommunen vil ta fem-seks meter av strandområdet og hugge 40-50 furuer – det møter motstand: – Nå må vi ta vare på indrefileten
Vi kan videre lese kommunedirektørens begrunnelse for en såkalt samlet vurdering for å sende forslaget ut på høring. Planforslaget baseres på å flytte veien 5–6 mener østover og bygge gang- og sykkelvei på vestsiden, og «at veien flyttes nærmere stranden, samtidig som skogen reduseres og gir skjerming mot støy og visuelle ulemper for brukerne av friluftsområdet». Kommunedirektøren anser «dette uheldig for landskaps-, frilufts- og naturkvalitetene ved Skallevoldstranda». Det pekes på kunnskapsgrunnlaget om konsekvensene «særlig for friluftslivet og naturmangfoldet» som «noe mangelfullt».
I første gangs behandling i utvalget for plan og bygg 18. desember i fjor ble det vedtatt at planforslaget ikke blir lagt ut på høring og offentlig ettersyn.
Les også
Planene for å bygge i friarealet ved den populære stranda er klare
Ikke trygg
Heldigvis, sier jeg, og takk til utvalget. Kommunedirektøren må se på alternative løsninger for å minimalisere naturinngrep. Det er bra. Men trygg på at Skallevoldsstrandas kvaliteter og verdier sikres er jeg nok ikke. Både bruk av det attraktive strandområdet, landskapets kvaliteter og naturmangfoldet og hensynet til friluftsliv er godt og grundig omtalt, og det er tvil om konsekvensene for landskaps-, frilufts- og naturkvalitetene.
Sånn sett burde vi som er opptatt av å bevare trær, skog og Skallevoldstranda være beroliget. Men likevel, helt trygge er vi ikke. Mange ganger har vi sett at andre krefter får gjennomslag og natur og skog taper. Hvilke virkemiddel har vi? Ytterste konsekvens er aksjoner på stedet.
Les også
TBs strandpatrulje tester Skallevoldstranda: – Fint, men hva har de tenkt rundt toalettene her?
Langt fredeligere er å hente fram overordnede planer. «Handlingsplan for økt biologisk mangfold i Tønsberg» ble vedtatt i kommunestyret i 2023. Den er «bindende for kommunal eiendom» (jf. s. 3 i planen). Skallevold er kommunal eiendom. I planen omtales naturvernområder og biologisk mangfold der «de største truslene mot biologisk mangfold i vår kommune er arealendringer» (planen s. 4). Grøntkorridorer og sjøstrender er omtalt i et biologisk perspektiv der utbygging er definert opp som en reell trussel.
Skallevoldstranda ble over år, med mange statlige kroner, vunnet tilbake til allmennheten. Det ble tydelig uttrykt at furuskogen, strand med sanddyner og hele området nå var sikret (for all framtid …) Ære være Skallevold vel, som nettopp tar kampen mot en eventuell dramatisk endring.
Les også
Frp vil forkaste veiplanene ved den populære stranda: – Ikke alltid behov for Rolls-Royce-løsningen
Utfordrende lys
Jeg ser at biologisk feltkartlegging av naturmangfold må foreligge før planen sluttbehandles. Det er bra, og da bør elementer fra overordnet plan vektlegges mer enn jeg nå kan lese ut av saken. I alle fall, positivt sett, er det såpass mye tvil om denne reguleringsplanen at den ble avvist -, foreløpig. Men jeg tør vel si at når overordnede planer møter reguleringsplaner på detaljert nivå, ja, da settes de store planene i et utfordrende lys som ikke alltid passer. Verden og Tønsberg går raskt videre, og her må vi følge med.
Les også
Sigurd er kritisk til at kommunen fjerner sand fra stranda: – Det er for dumt
Bit-for-bit-strategien er alvorlig. Nærnaturen gjelder vårt eget beste og vår egen helse. Natur er som en reseptfri pille. Det er summen av de små og ubetydelige inngrepene som er problematisk. Vår naive optimisme om at det er nok natur å ta av, er ikke så sant lenger. Vi må varsle. Ofte er det naturen som trekker det korteste strået.
Dermed må forslaget til reguleringsplan for Skallevold omarbeides og endres såpass at 40–50 furuer ikke hogges og strandområdets kvaliteter og mangfoldighet sikres.
NRK-serien «Norge i rødt, hvitt og grått» forsterker og synliggjør heldigvis endringene. Noen trær, en bit av en lekeplass der og en skogteig her. Veier skal utbedres og boligområder skal bygges. Særlig utsatt er områder som ikke er gitt status vern eller sikret mot nedbygging. Randsonen og skogen rundt Oslofjorden er truet og dermed bør få mer oppmerksomhet. Merker vi truslene?
Ja, kanskje. Men ikke helt. Regulering av et område på Skallevold for å etablere ny bussholdeplass, gang- og sykkelvei og parkeringsplasser kommer opp som et forslag. I saken heter det at «planforslaget berører en rekke, til dels motstridende hensyn, blant annet trafikksikkerhet, friluftsliv, naturmangfold og private interesser» (Tønsberg kommune, 18. desember 2023).
Vi kan videre lese kommunedirektørens begrunnelse for en såkalt samlet vurdering for å sende forslaget ut på høring. Planforslaget baseres på å flytte veien 5–6 mener østover og bygge gang- og sykkelvei på vestsiden, og «at veien flyttes nærmere stranden, samtidig som skogen reduseres og gir skjerming mot støy og visuelle ulemper for brukerne av friluftsområdet». Kommunedirektøren anser «dette uheldig for landskaps-, frilufts- og naturkvalitetene ved Skallevoldstranda». Det pekes på kunnskapsgrunnlaget om konsekvensene «særlig for friluftslivet og naturmangfoldet» som «noe mangelfullt».
I første gangs behandling i utvalget for plan og bygg 18. desember i fjor ble det vedtatt at planforslaget ikke blir lagt ut på høring og offentlig ettersyn.
Heldigvis, sier jeg, og takk til utvalget. Kommunedirektøren må se på alternative løsninger for å minimalisere naturinngrep. Det er bra. Men trygg på at Skallevoldsstrandas kvaliteter og verdier sikres er jeg nok ikke. Både bruk av det attraktive strandområdet, landskapets kvaliteter og naturmangfoldet og hensynet til friluftsliv er godt og grundig omtalt, og det er tvil om konsekvensene for landskaps-, frilufts- og naturkvalitetene.
Sånn sett burde vi som er opptatt av å bevare trær, skog og Skallevoldstranda være beroliget. Men likevel, helt trygge er vi ikke. Mange ganger har vi sett at andre krefter får gjennomslag og natur og skog taper. Hvilke virkemiddel har vi? Ytterste konsekvens er aksjoner på stedet.
Langt fredeligere er å hente fram overordnede planer. «Handlingsplan for økt biologisk mangfold i Tønsberg» ble vedtatt i kommunestyret i 2023. Den er «bindende for kommunal eiendom» (jf. s. 3 i planen). Skallevold er kommunal eiendom. I planen omtales naturvernområder og biologisk mangfold der «de største truslene mot biologisk mangfold i vår kommune er arealendringer» (planen s. 4). Grøntkorridorer og sjøstrender er omtalt i et biologisk perspektiv der utbygging er definert opp som en reell trussel.
Skallevoldstranda ble over år, med mange statlige kroner, vunnet tilbake til allmennheten. Det ble tydelig uttrykt at furuskogen, strand med sanddyner og hele området nå var sikret (for all framtid …) Ære være Skallevold vel, som nettopp tar kampen mot en eventuell dramatisk endring.
Jeg ser at biologisk feltkartlegging av naturmangfold må foreligge før planen sluttbehandles. Det er bra, og da bør elementer fra overordnet plan vektlegges mer enn jeg nå kan lese ut av saken. I alle fall, positivt sett, er det såpass mye tvil om denne reguleringsplanen at den ble avvist -, foreløpig. Men jeg tør vel si at når overordnede planer møter reguleringsplaner på detaljert nivå, ja, da settes de store planene i et utfordrende lys som ikke alltid passer. Verden og Tønsberg går raskt videre, og her må vi følge med.
Bit-for-bit-strategien er alvorlig. Nærnaturen gjelder vårt eget beste og vår egen helse. Natur er som en reseptfri pille. Det er summen av de små og ubetydelige inngrepene som er problematisk. Vår naive optimisme om at det er nok natur å ta av, er ikke så sant lenger. Vi må varsle. Ofte er det naturen som trekker det korteste strået.
Dermed må forslaget til reguleringsplan for Skallevold omarbeides og endres såpass at 40–50 furuer ikke hogges og strandområdets kvaliteter og mangfoldighet sikres.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Rachel Marsden
Bradley Blankenship
Michael Kwet
visit website
