JAN-ROBERTS FRIMINUTT

Regjeringen må gi strømstøtte som monner. Gratis valium til huseiere.

Det finnes ikke teknologisk utvikling på produktet «strøm» de siste 100 år. Allikevel er den priset som merkevare.

Først kom regninga pakket i en grå konvolutt, så ble strøm privatisert, og konvolutten fikk farger. Nå er kvartalsnotaen så høy at de pakker den i fløyel i en Louis Vuitton-veske og leverer med Uber, over rød løper på døra di. Veska gratis.

Jeg begrenser selvfølgelig strømforbruket. Strømmer ikke engang musikk, bruker kassettspiller. Det ble så kaldt at ønskelista til jul inneholdt 21 år i den elektriske stol – bare for å få igjen kroppsvarmen.

Det var så kaldt at 8. mars-toget gikk med parolene: Kjerringa mot strømmen. Og: Ja til likestrøm.

Jeg ba om hjelp og fikk en el-rådgiver hjem. Energiforbruket i Norge måtte ned, elnettet har begrenset spenning, forkynte han. Flott, sa jeg, og solgte ham krimbøkene mine dyrt, de gir mye spenning.

Han rådet hele tiden til å bytte leverandør og bruke nettstedet Bytt.no. Jeg gjorde, og fant – Love Island. Det er folk som kan bytte strømavtaler, altså …

Strøm kan du ikke se, men du kjenner den. Jeg har prøvd. Strøm er på en måte som tran. Litt går, men mye, det blir smertefullt.

Strøm er usynlig, men selges. Og kan du ikke se det, så er det ikke lett å se at noen rappa det.

Hva skjedde? Gud sa: Bli lys. Så ble det lys. Til strømmafiaen kuppa det. Flere strømselskaper har brutt loven, konkluderer Forbrukertilsynet. Enig. Strømselgerne lurer oss dumme. Både svakstrøm, Lillestrøm og sterkstrøm koster det samme? De nye smartmålerne er jaggu smarte?

På det såkalte Kontinentet (nabo'n til Syden) er strøm mangelvare. Vi må dele på godene, mener EUs energibyrå, Acer. Enig! Vi sender mer strøm til dere, og dere sender mer sol til oss.

Strøm er politikk. Hvor vanskelig kan det være å lage en løsning til allmenn misnøye? Allikevel overlater vi problemet til politikere, enda vi har drosjesjåfører, frisører og herrebadstue. Vi går mørke tider i møte, dere. Putin, Trump, Kim Jung Il, Netanyahu og ti kroner kilowatten.

Imens ropes det på det grønne skiftet. Min erfaring er at raskeste vei til grønt skifte er å stå først i køen på rødt lys, og leite etter noe i bilens hanskerom.

Strøm er som Ikea, en ekteskapstest. Disse fordømte flatpakka møblene medfører monteringskrangel hos herr og frustrert. Og strømregninga medfører at jeg mister gnisten, blir småelektrisk, overspenningsvernet mitt slår ut og jeg spalter.

Jeg tøyser alvorlig nå, man behøver ikke være organist for å trampe i klaveret. Humorist holder. Og vit at det er vanskelig å skrive dette. Med votter på.

Haha. Strømselskapenes nye verdiparole:

Vår skam – din varme.

Regjeringen må gi strømstøtte som monner. Gratis valium til huseiere.

Det finnes ikke teknologisk utvikling på produktet «strøm» de siste 100 år. Allikevel er den priset som merkevare.

Først kom regninga pakket i en grå konvolutt, så ble strøm privatisert, og konvolutten fikk farger. Nå er kvartalsnotaen så høy at de pakker den i fløyel i en Louis Vuitton-veske og leverer med Uber, over rød løper på døra di. Veska gratis.

Jeg begrenser selvfølgelig strømforbruket. Strømmer ikke engang musikk, bruker kassettspiller. Det ble så kaldt at ønskelista til jul inneholdt 21 år i den elektriske stol – bare for å få igjen kroppsvarmen.

Det var så kaldt at 8. mars-toget gikk med parolene: Kjerringa mot strømmen. Og: Ja til likestrøm.

Jeg ba om hjelp og fikk en el-rådgiver hjem. Energiforbruket i Norge måtte ned, elnettet har begrenset spenning, forkynte han. Flott, sa jeg, og solgte ham krimbøkene mine dyrt, de gir mye spenning.

Han rådet hele tiden til å bytte leverandør og bruke nettstedet Bytt.no. Jeg gjorde, og fant – Love Island. Det er folk som kan bytte strømavtaler, altså …

Strøm kan du ikke se, men du kjenner den. Jeg har prøvd. Strøm er på en måte som tran. Litt går, men mye, det blir smertefullt.

Strøm er usynlig, men selges. Og kan du ikke se det, så er det ikke lett å se at noen rappa det.

Hva skjedde? Gud sa: Bli lys. Så ble det lys. Til strømmafiaen kuppa det. Flere strømselskaper har brutt loven, konkluderer Forbrukertilsynet. Enig. Strømselgerne lurer oss dumme. Både svakstrøm, Lillestrøm og sterkstrøm koster det samme? De nye smartmålerne er jaggu smarte?

På det såkalte Kontinentet (nabo'n til Syden) er strøm mangelvare. Vi må dele på godene, mener EUs energibyrå, Acer. Enig! Vi sender mer strøm til dere, og dere sender mer sol til oss.

Strøm er politikk. Hvor vanskelig kan det være å lage en løsning til allmenn misnøye? Allikevel overlater vi problemet til politikere, enda vi har drosjesjåfører, frisører og herrebadstue. Vi går mørke tider i møte, dere. Putin, Trump, Kim Jung Il, Netanyahu og ti kroner kilowatten.

Imens ropes det på det grønne skiftet. Min erfaring er at raskeste vei til grønt skifte er å stå først i køen på rødt lys, og leite etter noe i bilens hanskerom.

Strøm er som Ikea, en ekteskapstest. Disse fordømte flatpakka møblene medfører monteringskrangel hos herr og frustrert. Og strømregninga medfører at jeg mister gnisten, blir småelektrisk, overspenningsvernet mitt slår ut og jeg spalter.

Jeg tøyser alvorlig nå, man behøver ikke være organist for å trampe i klaveret. Humorist holder. Og vit at det er vanskelig å skrive dette. Med votter på.

Haha. Strømselskapenes nye verdiparole:

Vår skam – din varme.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - Hei, jeg heter Jan-Robert og er el-følsom - Jan-Robert Henriksen
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Hei, jeg heter Jan-Robert og er el-følsom

4 0
22.03.2024

JAN-ROBERTS FRIMINUTT

Regjeringen må gi strømstøtte som monner. Gratis valium til huseiere.

Det finnes ikke teknologisk utvikling på produktet «strøm» de siste 100 år. Allikevel er den priset som merkevare.

Først kom regninga pakket i en grå konvolutt, så ble strøm privatisert, og konvolutten fikk farger. Nå er kvartalsnotaen så høy at de pakker den i fløyel i en Louis Vuitton-veske og leverer med Uber, over rød løper på døra di. Veska gratis.

Jeg begrenser selvfølgelig strømforbruket. Strømmer ikke engang musikk, bruker kassettspiller. Det ble så kaldt at ønskelista til jul inneholdt 21 år i den elektriske stol – bare for å få igjen kroppsvarmen.

Det var så kaldt at 8. mars-toget gikk med parolene: Kjerringa mot strømmen. Og: Ja til likestrøm.

Jeg ba om hjelp og fikk en el-rådgiver hjem. Energiforbruket i Norge måtte ned, elnettet har begrenset spenning, forkynte han. Flott, sa jeg, og solgte ham krimbøkene mine dyrt, de gir mye spenning.

Han rådet hele tiden til å bytte leverandør og bruke nettstedet Bytt.no. Jeg gjorde, og fant – Love Island. Det er folk som kan bytte strømavtaler, altså …

Strøm kan du ikke se, men du kjenner den. Jeg har prøvd. Strøm er på en måte som tran. Litt går, men mye, det blir smertefullt.

Strøm er usynlig, men selges. Og kan du ikke se det, så er det ikke lett å se at noen rappa det.

Hva........

© Tønsbergs Blad


Get it on Google Play