Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hva næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har forstått som verken markedet eller teknologer forstår, er ikke godt å si. Men han vil i alle fall fortsette å «bære havre til døde hester». Regjeringens satsing er ikke subsidier, men risikoavlastning for å stimulere private aktører til å investere, forteller Vestre. Det han ikke forstår er at staten fungerer som en «bjellesau» selv om den statlige økonomiske støtten er liten.
Vi skal fremme lønnsomme investeringer, sier næringsminister Jan Christian Vestre til DN den 03.11.2023. Aktiv næringspolitikk skal mobilisere mest mulig privat kapital til lønnsomme investeringer, og staten kan bidra med risikoavlastning, for eksempel til å utvikle ny teknologi, mener Vestre.
Investeringene Vestre heier på, er dessverre litt utakt med naturlovene for å si det forsiktig, og å snakke om innovasjon blir en smule overdrevet.
Les også
Kjernekraft er en god idé for Norge
Grådighetskultur
«Sløsing» av energi er en ting, mens statsstøtte er noe annet. Selskapene myndighetene satser på, har vist en grådighetskultur uten sidestykke. Støtteordningene har havnet i lomma på «smarte» ledere som har lovet gull og grønne skoger. Ledelse og styre i selskaper som Freyr, har stukket av med enorme bonuser og honorar uten å skape annet enn eventyrlige PowerPoint-presentasjoner.
Problemet nå er at støtte fra staten nå har blitt for dårlig for «fornybar»-industrien, og de vil ikke lenger gjennomføre annonserte planer. Men myndighetene fortsetter å pøse på med insentiver til vindkraft som allerede genererer for mye energi på tidspunkter vi ikke trenger mer energi. Når det er bikkjekaldt i Norge, blåser det som oftest veldig lite.
Les også
Jørn mener forslaget vil skape tusenvis av nye arbeidsplasser i Tønsberg: – Særdeles interessant
Ideer selges inn med lovnader om innovasjon, avkarbonisering og bærekraftige arbeidsplasser. Mange sluker dette rått. Men husk at batterier ikke er noe nytt. Batterier har vi omgitt oss med i hundrevis av år. Grunnstoffet hydrogen har vi alltid hatt, og noe vi har kunnet fremstille i mange titalls år. Problemet handler vel mer om hvorfor disse energibærerne ikke har blitt brukt tidligere, hvis det er så fantastisk smart?
Les også
Kjernekraft er ingen løsning for Norge
Vind til feil tid
For å eksemplifisere «sløsingen», er det naturlig å se på Fosen vindkraft. Anlegget består av 277 digre vindturbiner med en samlet installert generatorkraft på 1057 MW. Anleggene dekker et konsesjonsareal på 60 kvadratkilometer tilsvarende 8600 fotballbaner. Anlegget gir 3,4 TWh i året eller gjennomsnittlig effekt på 388 MW. Altså en gjennomsnittlig virkningsgrad på 38 prosent. Men fortsatt blåser det lite når vi trenger det som mest.
Les også
TB-leserne har talt: Ønsker kjernekraftverk i Tønsberg
Ok, la oss da heller lagre strømmen på batterier eller lage hydrogen, og selge strømmen når behovet er størst. For å produsere ett kilogram hydrogengass, komprimere den til 700 bar og kjøle den ned, trengs 66 kWh. Energien i 1 kg hydrogen er ca. 33 kWh. Femti prosent går med andre ord opp i røyk og varme. Problemet er at en brenselceller greier bare å utnytte 50 prosent av energien til framdrift. Altså 66 kWh inn ble til 16 kWh ut.
Lagre på batterier har noe bedre virkningsgrad på (ca. 80 prosent). Men livsløpsverdiene for batterier er veldig krevende og skaper enorme avfallsutfordringer. Andre problemer er at det ikke finnes nok mineralressurser, og at det er energikrevende å lage batterier, eller store nok batterier til at dette kan bli fornuftig. De største batterisystemene som er planlagt, klarer knapt å holde liv i en by som Oslo i ett kvarter. Vindstilla er som regel mye lenger enn det.
Les også
Vil bygge atomkraftverk på Slagentangen: – En fryktelig dårlig idé
Ødelegger balansen
Alt dette har etter hvert begynt å synke inn hos vanlig investorer, men ikke dem som primært går etter lukrative subsidier. Freyr er et godt eksempel på sugerør i statskassen. Statsgarantier ødelegger balansen i kraftsystemene fordi produksjonsmaksimering går foran økonomisk bærekraft og samfunnsøkonomi.
Til slutt er det verdt å tenke på at energi er definert som evnen til å utføre arbeid, der arbeid er en enhet som er bundet til krefter og bevegelse. For eksempel trengs det energi for å endre farten til en gjenstand, løfte den opp eller varme den. Energi kan ikke oppstå eller lages. Energi potensialet kan bare overføres til annen form.
Les også
Alarm om stans i det grønne skiftet og for nytt næringsliv
I overført betydning kan vi si at vår nettoeksport av kraft, er eksport av arbeidskraft. Arbeidskraft alle økonomer sier vi har for lite av i Norge. Kanskje vi burde bygge landet videre på våre naturgitte ressurser enn å bygge det ned.
Hva næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har forstått som verken markedet eller teknologer forstår, er ikke godt å si. Men han vil i alle fall fortsette å «bære havre til døde hester». Regjeringens satsing er ikke subsidier, men risikoavlastning for å stimulere private aktører til å investere, forteller Vestre. Det han ikke forstår er at staten fungerer som en «bjellesau» selv om den statlige økonomiske støtten er liten.
Vi skal fremme lønnsomme investeringer, sier næringsminister Jan Christian Vestre til DN den 03.11.2023. Aktiv næringspolitikk skal mobilisere mest mulig privat kapital til lønnsomme investeringer, og staten kan bidra med risikoavlastning, for eksempel til å utvikle ny teknologi, mener Vestre.
Investeringene Vestre heier på, er dessverre litt utakt med naturlovene for å si det forsiktig, og å snakke om innovasjon blir en smule overdrevet.
«Sløsing» av energi er en ting, mens statsstøtte er noe annet. Selskapene myndighetene satser på, har vist en grådighetskultur uten sidestykke. Støtteordningene har havnet i lomma på «smarte» ledere som har lovet gull og grønne skoger. Ledelse og styre i selskaper som Freyr, har stukket av med enorme bonuser og honorar uten å skape annet enn eventyrlige PowerPoint-presentasjoner.
Problemet nå er at støtte fra staten nå har blitt for dårlig for «fornybar»-industrien, og de vil ikke lenger gjennomføre annonserte planer. Men myndighetene fortsetter å pøse på med insentiver til vindkraft som allerede genererer for mye energi på tidspunkter vi ikke trenger mer energi. Når det er bikkjekaldt i Norge, blåser det som oftest veldig lite.
Ideer selges inn med lovnader om innovasjon, avkarbonisering og bærekraftige arbeidsplasser. Mange sluker dette rått. Men husk at batterier ikke er noe nytt. Batterier har vi omgitt oss med i hundrevis av år. Grunnstoffet hydrogen har vi alltid hatt, og noe vi har kunnet fremstille i mange titalls år. Problemet handler vel mer om hvorfor disse energibærerne ikke har blitt brukt tidligere, hvis det er så fantastisk smart?
For å eksemplifisere «sløsingen», er det naturlig å se på Fosen vindkraft. Anlegget består av 277 digre vindturbiner med en samlet installert generatorkraft på 1057 MW. Anleggene dekker et konsesjonsareal på 60 kvadratkilometer tilsvarende 8600 fotballbaner. Anlegget gir 3,4 TWh i året eller gjennomsnittlig effekt på 388 MW. Altså en gjennomsnittlig virkningsgrad på 38 prosent. Men fortsatt blåser det lite når vi trenger det som mest.
Ok, la oss da heller lagre strømmen på batterier eller lage hydrogen, og selge strømmen når behovet er størst. For å produsere ett kilogram hydrogengass, komprimere den til 700 bar og kjøle den ned, trengs 66 kWh. Energien i 1 kg hydrogen er ca. 33 kWh. Femti prosent går med andre ord opp i røyk og varme. Problemet er at en brenselceller greier bare å utnytte 50 prosent av energien til framdrift. Altså 66 kWh inn ble til 16 kWh ut.
Lagre på batterier har noe bedre virkningsgrad på (ca. 80 prosent). Men livsløpsverdiene for batterier er veldig krevende og skaper enorme avfallsutfordringer. Andre problemer er at det ikke finnes nok mineralressurser, og at det er energikrevende å lage batterier, eller store nok batterier til at dette kan bli fornuftig. De største batterisystemene som er planlagt, klarer knapt å holde liv i en by som Oslo i ett kvarter. Vindstilla er som regel mye lenger enn det.
Alt dette har etter hvert begynt å synke inn hos vanlig investorer, men ikke dem som primært går etter lukrative subsidier. Freyr er et godt eksempel på sugerør i statskassen. Statsgarantier ødelegger balansen i kraftsystemene fordi produksjonsmaksimering går foran økonomisk bærekraft og samfunnsøkonomi.
Til slutt er det verdt å tenke på at energi er definert som evnen til å utføre arbeid, der arbeid er en enhet som er bundet til krefter og bevegelse. For eksempel trengs det energi for å endre farten til en gjenstand, løfte den opp eller varme den. Energi kan ikke oppstå eller lages. Energi potensialet kan bare overføres til annen form.
I overført betydning kan vi si at vår nettoeksport av kraft, er eksport av arbeidskraft. Arbeidskraft alle økonomer sier vi har for lite av i Norge. Kanskje vi burde bygge landet videre på våre naturgitte ressurser enn å bygge det ned.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
