Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
Det var i 2022 at det daværende kommunestyret i Tønsberg vedtok den såkalte heltidsstrategien: Alle ledige jobber i kommunen skal lyses ut som 100 prosents stillinger. Slik ville politikerne sørge for at flere ansatte fikk en lønn de kunne leve av, og at de ansatte hadde høyere kompetanse og leverte bedre kvalitet i arbeidet. Det var et bredt flertall som ønsket heltid som hovedprinsipp, men et borgerlig mindretall av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ønsket en mer fleksibel løsning enn det mer kategoriske vedtaket det rødgrønne flertallet, inkludert Kristelig Folkeparti, stilte seg bak.
De borgerlige ønsket heltid mer som en målsetting enn et absolutt påbud, og ville heller kreve at andelen heltidsstillinger skulle utgjøre minst 80 prosent. Det måtte være en mulighet til fortsatt å velge frivillig deltid, mente mindretallet. Flertallet, anført av Ap, møtte i første omgang skarpe reaksjoner fra de ansatte i eldreomsorgen fordi heltidsstrategien ble fulgt av et krav om mer jobbing i helgene, et krav flertallet senere måtte lempe på.
Når kommunedirektøren nylig ba om en dispensasjon fra heltidskravet, er det fordi kommunens økonomi nok en gang er blitt stram. Derfor bør det åpnes for å ansatte folk i mindre stillingsbrøker, i hvert fall der bemanningsbehovet tilsier at en heltidsstilling ikke er nødvendig, mente kommunedirektøren, som fikk det borgerlige flertallet med seg på dette. – Heltidsstrategien er i ferd med å bli mer kostbar enn antatt, konstaterte Kirsti Nilsson Søyland (H), som understreket at effektene og konsekvensene av strategien skal evalueres grundig før sommeren, slik kommunedirektøren også har foreslått.
De rødgrønne partiene, som nå er i opposisjon, og representanter for de ansatte, er skuffet over vedtaket. Det er ikke lett å komme raskt tilbake på sporet mot en heltidskultur hvis man slår retrett nå, mente Trude Viola Nordli (Ap), som fryktet at det blir vanskeligere å rekruttere gode fagfolk til mindre stillingsbrøker. Ole Marcus Mærøe (Rødt) mente at det borgerlige flertallet i realiteten undergraver heltidsstrategien, og at vedtaket også kan bryte med nye bestemmelser i arbeidsmiljøloven.
Nettopp dette siste var det uenighet om, og vi skal ikke ta standpunkt til hva som er korrekt lov og rett. Men lønninger sluker en stor del av kommunens ressurser, samtidig som leddene nedover i kommunens organisasjon har fått klar beskjed om at 2024-budsjettet må overholdes. Signalet tilbake har vært at da blir det for dyrt bare å ansatte folk i 100 prosent. Og vi noterer at hverken opposisjonen eller de tillitsvalgte har noe tydelig svar på hvor kommunen skal ta de nødvendige innsparingsgrepene dersom heltidsstrategien skal stå urokkelig fast.
At flere heltidsansatte bør være et grunnleggende mål, er det lett å være enig i. Men for innbyggerne er det viktigste ikke langsiktige personalpolitiske visjoner, men at tjenestetilbudet opprettholdes gjennom en krevende periode. Så får evalueringen gi svar på om en kategorisk heltidsstrategi er det riktige på lengre sikt.
Det var i 2022 at det daværende kommunestyret i Tønsberg vedtok den såkalte heltidsstrategien: Alle ledige jobber i kommunen skal lyses ut som 100 prosents stillinger. Slik ville politikerne sørge for at flere ansatte fikk en lønn de kunne leve av, og at de ansatte hadde høyere kompetanse og leverte bedre kvalitet i arbeidet. Det var et bredt flertall som ønsket heltid som hovedprinsipp, men et borgerlig mindretall av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ønsket en mer fleksibel løsning enn det mer kategoriske vedtaket det rødgrønne flertallet, inkludert Kristelig Folkeparti, stilte seg bak.
De borgerlige ønsket heltid mer som en målsetting enn et absolutt påbud, og ville heller kreve at andelen heltidsstillinger skulle utgjøre minst 80 prosent. Det måtte være en mulighet til fortsatt å velge frivillig deltid, mente mindretallet. Flertallet, anført av Ap, møtte i første omgang skarpe reaksjoner fra de ansatte i eldreomsorgen fordi heltidsstrategien ble fulgt av et krav om mer jobbing i helgene, et krav flertallet senere måtte lempe på.
Når kommunedirektøren nylig ba om en dispensasjon fra heltidskravet, er det fordi kommunens økonomi nok en gang er blitt stram. Derfor bør det åpnes for å ansatte folk i mindre stillingsbrøker, i hvert fall der bemanningsbehovet tilsier at en heltidsstilling ikke er nødvendig, mente kommunedirektøren, som fikk det borgerlige flertallet med seg på dette. – Heltidsstrategien er i ferd med å bli mer kostbar enn antatt, konstaterte Kirsti Nilsson Søyland (H), som understreket at effektene og konsekvensene av strategien skal evalueres grundig før sommeren, slik kommunedirektøren også har foreslått.
De rødgrønne partiene, som nå er i opposisjon, og representanter for de ansatte, er skuffet over vedtaket. Det er ikke lett å komme raskt tilbake på sporet mot en heltidskultur hvis man slår retrett nå, mente Trude Viola Nordli (Ap), som fryktet at det blir vanskeligere å rekruttere gode fagfolk til mindre stillingsbrøker. Ole Marcus Mærøe (Rødt) mente at det borgerlige flertallet i realiteten undergraver heltidsstrategien, og at vedtaket også kan bryte med nye bestemmelser i arbeidsmiljøloven.
Nettopp dette siste var det uenighet om, og vi skal ikke ta standpunkt til hva som er korrekt lov og rett. Men lønninger sluker en stor del av kommunens ressurser, samtidig som leddene nedover i kommunens organisasjon har fått klar beskjed om at 2024-budsjettet må overholdes. Signalet tilbake har vært at da blir det for dyrt bare å ansatte folk i 100 prosent. Og vi noterer at hverken opposisjonen eller de tillitsvalgte har noe tydelig svar på hvor kommunen skal ta de nødvendige innsparingsgrepene dersom heltidsstrategien skal stå urokkelig fast.
At flere heltidsansatte bør være et grunnleggende mål, er det lett å være enig i. Men for innbyggerne er det viktigste ikke langsiktige personalpolitiske visjoner, men at tjenestetilbudet opprettholdes gjennom en krevende periode. Så får evalueringen gi svar på om en kategorisk heltidsstrategi er det riktige på lengre sikt.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Dårlig råd på heltid
12
0
17.04.2024
Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
Det var i 2022 at det daværende kommunestyret i Tønsberg vedtok den såkalte heltidsstrategien: Alle ledige jobber i kommunen skal lyses ut som 100 prosents stillinger. Slik ville politikerne sørge for at flere ansatte fikk en lønn de kunne leve av, og at de ansatte hadde høyere kompetanse og leverte bedre kvalitet i arbeidet. Det var et bredt flertall som ønsket heltid som hovedprinsipp, men et borgerlig mindretall av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ønsket en mer fleksibel løsning enn det mer kategoriske vedtaket det rødgrønne flertallet, inkludert Kristelig Folkeparti, stilte seg bak.
De borgerlige ønsket heltid mer som en målsetting enn et absolutt påbud, og ville heller kreve at andelen heltidsstillinger skulle utgjøre minst 80 prosent. Det måtte være en mulighet til fortsatt å velge frivillig deltid, mente mindretallet. Flertallet, anført av Ap, møtte i første omgang skarpe reaksjoner fra de ansatte i eldreomsorgen fordi heltidsstrategien ble fulgt av et krav om mer jobbing i helgene, et krav flertallet senere måtte lempe på.
Når kommunedirektøren nylig ba om en dispensasjon fra heltidskravet, er det fordi kommunens økonomi nok en gang er blitt stram. Derfor bør det åpnes for å ansatte folk i mindre stillingsbrøker, i hvert fall der bemanningsbehovet tilsier at en heltidsstilling ikke er nødvendig, mente kommunedirektøren, som fikk det borgerlige flertallet med seg på dette. – Heltidsstrategien er i ferd med å bli mer kostbar enn antatt,........
© Tønsbergs Blad
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
