Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
Over ett år er gått siden statsforvalter Per Arne Olsen døde i november 2022. At regjeringen ennå ikke har funnet hans etterfølger er både uheldig og kritikkverdig. Det betyr ikke at vi har noe dårlig inntrykk av jobben konstituert statsforvalter Fred-Ivar Syrstad har gjort, tvert imot, men det er nå engang slik at en statsforvalter som er varig utnevnt kan opptre med større pondus og synlighet enn en vikar. Det er viktig i et embete med et bredt spekter av lederfunksjoner og en bred kontaktflate ut mot regionen.
Vi forstår at statlige myndigheter ønsker å vente med utnevnelsen til det er bestemt om de tre storfylkene som ble oppløst ved siste årsskifte, deriblant Vestfold og Telemark, fortsatt skal ha felles statsforvalter eller om de skal skille lag også her. Men også denne prosessen har drøyet lenger enn den burde, bl.a. fordi ansvaret underveis har skiftet fra ett departement til et annet. Det må kalles dårlig timing. Avklaringen av statsforvalterembetenes fremtid er ikke bare viktig for de ansatte, den betyr også mye for hele det regionale Norge. Fra siste årsskifte har vi en fylkesstruktur som trolig blir liggende i mange år fremover. Statsforvalterspørsmålet burde vært avgjort samtidig.
Det betyr ikke det samme som at spørsmålet er enkelt å besvare. Argumentene for å beholde dagens struktur er flere, ikke minst at en del spisse fagmiljøer er tjent med å være større og mer robuste enn hvis de deles opp. Samtidig er det også mye som taler for å la statsforvalterembetene være inndelt på samme måte som fylkeskommunene. Selv om statsforvalteren jobber for staten og har et ansvar for å håndheve statlig myndighet i regionen, er det også en del av jobben å være et talerør for regionen inn mot regjeringen og den sentrale statsforvaltningen. Tidligere fylkesmenn som Mona Røkke (1989 – 2010) og Erling Lae (2010 – 2016) tok denne rollen på det største alvor og ble gode talspersoner for Vestfold. Det krever en nærhet som kan være vanskelig å oppnå med to fylkeskommuner og et stort antall primærkommuner å forholde seg til.
Det samme gjelder rollen som støttespiller og utviklingspartner for kommunene som både Mona Røkke og Erling Lae utøvet med stor suksess. Vestfold har store utfordringer innenfor kommuneøkonomi, areal- og miljøpolitikk. Samarbeid mellom lokale og statlige myndigheter er en nøkkel til å få løst mange av disse utfordringene.
Samtidig har Vestfold og Telemark en svært ulik kommunestruktur, bosettingsmønster, næringsgrunnlag og politisk kultur. Interessene er til dels sterkt sprikende. Vi tror at et godt partnerskap mellom Statsforvalteren, fylkeskommunen og kommunene i vårt fylke utvikler seg best hvis Vestfold også får egen statsforvalter.
Over ett år er gått siden statsforvalter Per Arne Olsen døde i november 2022. At regjeringen ennå ikke har funnet hans etterfølger er både uheldig og kritikkverdig. Det betyr ikke at vi har noe dårlig inntrykk av jobben konstituert statsforvalter Fred-Ivar Syrstad har gjort, tvert imot, men det er nå engang slik at en statsforvalter som er varig utnevnt kan opptre med større pondus og synlighet enn en vikar. Det er viktig i et embete med et bredt spekter av lederfunksjoner og en bred kontaktflate ut mot regionen.
Vi forstår at statlige myndigheter ønsker å vente med utnevnelsen til det er bestemt om de tre storfylkene som ble oppløst ved siste årsskifte, deriblant Vestfold og Telemark, fortsatt skal ha felles statsforvalter eller om de skal skille lag også her. Men også denne prosessen har drøyet lenger enn den burde, bl.a. fordi ansvaret underveis har skiftet fra ett departement til et annet. Det må kalles dårlig timing. Avklaringen av statsforvalterembetenes fremtid er ikke bare viktig for de ansatte, den betyr også mye for hele det regionale Norge. Fra siste årsskifte har vi en fylkesstruktur som trolig blir liggende i mange år fremover. Statsforvalterspørsmålet burde vært avgjort samtidig.
Det betyr ikke det samme som at spørsmålet er enkelt å besvare. Argumentene for å beholde dagens struktur er flere, ikke minst at en del spisse fagmiljøer er tjent med å være større og mer robuste enn hvis de deles opp. Samtidig er det også mye som taler for å la statsforvalterembetene være inndelt på samme måte som fylkeskommunene. Selv om statsforvalteren jobber for staten og har et ansvar for å håndheve statlig myndighet i regionen, er det også en del av jobben å være et talerør for regionen inn mot regjeringen og den sentrale statsforvaltningen. Tidligere fylkesmenn som Mona Røkke (1989 – 2010) og Erling Lae (2010 – 2016) tok denne rollen på det største alvor og ble gode talspersoner for Vestfold. Det krever en nærhet som kan være vanskelig å oppnå med to fylkeskommuner og et stort antall primærkommuner å forholde seg til.
Det samme gjelder rollen som støttespiller og utviklingspartner for kommunene som både Mona Røkke og Erling Lae utøvet med stor suksess. Vestfold har store utfordringer innenfor kommuneøkonomi, areal- og miljøpolitikk. Samarbeid mellom lokale og statlige myndigheter er en nøkkel til å få løst mange av disse utfordringene.
Samtidig har Vestfold og Telemark en svært ulik kommunestruktur, bosettingsmønster, næringsgrunnlag og politisk kultur. Interessene er til dels sterkt sprikende. Vi tror at et godt partnerskap mellom Statsforvalteren, fylkeskommunen og kommunene i vårt fylke utvikler seg best hvis Vestfold også får egen statsforvalter.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
For lenge å vente
5
0
22.01.2024
Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
Over ett år er gått siden statsforvalter Per Arne Olsen døde i november 2022. At regjeringen ennå ikke har funnet hans etterfølger er både uheldig og kritikkverdig. Det betyr ikke at vi har noe dårlig inntrykk av jobben konstituert statsforvalter Fred-Ivar Syrstad har gjort, tvert imot, men det er nå engang slik at en statsforvalter som er varig utnevnt kan opptre med større pondus og synlighet enn en vikar. Det er viktig i et embete med et bredt spekter av lederfunksjoner og en bred kontaktflate ut mot regionen.
Vi forstår at statlige myndigheter ønsker å vente med utnevnelsen til det er bestemt om de tre storfylkene som ble oppløst ved siste årsskifte, deriblant Vestfold og Telemark, fortsatt skal ha felles statsforvalter eller om de skal skille lag også her. Men også denne prosessen har drøyet lenger enn den burde, bl.a. fordi ansvaret underveis har skiftet fra ett departement til et annet. Det må kalles dårlig timing. Avklaringen av statsforvalterembetenes fremtid er ikke bare viktig for de ansatte, den betyr også mye for hele det regionale Norge. Fra siste årsskifte har vi en fylkesstruktur som trolig blir liggende i mange år fremover. Statsforvalterspørsmålet burde vært avgjort samtidig.
Det betyr ikke det samme som at spørsmålet er enkelt å besvare. Argumentene for å beholde dagens........
© Tønsbergs Blad
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
