Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
Med 30–40 cm hvit nedbør på få timer ble det sydøstlige Norge, og ikke minst Vestfold, hardt rammet. Togtrafikken gikk i stå. Et stort antall bussavganger ble innstilt. Selv hovedflyplassen på Gardermoen måtte stenge ned et par timer mens snødrevet og føyka var på sitt mest intense. Også mange personbilførere slet på vanskelig føre, selv om de fleste avpasset farten etter forholdene.
Under slike omstendigheter er det naturligvis lett å spørre oss selv om vi er for sårbare for ekstremt vintervær i et nordlig land som Norge. Svaret er vel både ja og nei. Det kan nok være nødvendig både å øke ressursbruken og skjerpe rutinene knyttet til beredskap mot ekstremvær, og det gjelder ikke bare vinterstid. Denne gang har det vært mest betenkelig å se hvordan kollektivtransporten sviktet, og særlig den som er basert på elektrisk energi, som tog og elbusser. Skal vi fase ut fossil energi, er det avgjørende at vi får på plass en tryggere infrastruktur rundt fossilfrie transportmidler.
Samtidig er det ikke alt av vær og vind det er mulig å beskytte seg fullt ut mot, heller ikke med økt ressursinnsats og moderne teknologi. Dessuten er ekstreme snømengder vinterstid tross alt sjelden kost i vår del av landet. F.eks. å rigge seg med en brøytekapasitet som er stor nok til å ta unna alt av snø nærmest i en håndvending er neppe hverken mulig eller god samfunnsøkonomi.
Så et stykke på vei er vi rett og slett nødt til å tilpasse oss. Det hjelper jo også på at mange i dag kan jobbe hjemmefra og at skolene i nødsfall kan drive digital fjernundervisning. Samtidig er det gode grunner til å gjennomgå beredskapen grundig, både i kommuner, fylkeskommuner og på nasjonalt nivå. Spørsmålet er jo særlig hvordan vi best mulig kan beskytte viktige samfunnstjenester, kritisk infrastruktur og utsatte grupper. Det gjelder bl.a. hvordan vi sikrer fremkommelighet for helsepersonell, politi og brannvesen. At Røde Kors kunne trå til med snøscootere og hjelpe hjemmesykepleien i Tønsberg med transport til brukere det var umulig å besøke med bil, er et flott eksempel på hva improvisasjonsevne og frivillig innsats kan bety.
Kreativitet viser også 16-åringen Jonas Ødegaard Ingebrigtsen fra Nøtterøy, som sammen med to kompiser har tatt seg kveldsjobb med å måke for folk som trenger hjelp til å bli kvitt snømassene foran inngangsdøren. Men det viktige er at både kommunene og sivilsamfunnet lærer av de to ekstreme snøfallene vi nettopp har opplevd, slik at vi neste gang opererer med planlagte prosedyrer og flest mulig vet hva de skal gjøre.
For det blir en neste gang. Et varmere klima kan paradoksalt nok føre til flere slike voldsomme snøfall på våre breddegrader. Derfor er det viktig at vi lærer nå.
Med 30–40 cm hvit nedbør på få timer ble det sydøstlige Norge, og ikke minst Vestfold, hardt rammet. Togtrafikken gikk i stå. Et stort antall bussavganger ble innstilt. Selv hovedflyplassen på Gardermoen måtte stenge ned et par timer mens snødrevet og føyka var på sitt mest intense. Også mange personbilførere slet på vanskelig føre, selv om de fleste avpasset farten etter forholdene.
Under slike omstendigheter er det naturligvis lett å spørre oss selv om vi er for sårbare for ekstremt vintervær i et nordlig land som Norge. Svaret er vel både ja og nei. Det kan nok være nødvendig både å øke ressursbruken og skjerpe rutinene knyttet til beredskap mot ekstremvær, og det gjelder ikke bare vinterstid. Denne gang har det vært mest betenkelig å se hvordan kollektivtransporten sviktet, og særlig den som er basert på elektrisk energi, som tog og elbusser. Skal vi fase ut fossil energi, er det avgjørende at vi får på plass en tryggere infrastruktur rundt fossilfrie transportmidler.
Samtidig er det ikke alt av vær og vind det er mulig å beskytte seg fullt ut mot, heller ikke med økt ressursinnsats og moderne teknologi. Dessuten er ekstreme snømengder vinterstid tross alt sjelden kost i vår del av landet. F.eks. å rigge seg med en brøytekapasitet som er stor nok til å ta unna alt av snø nærmest i en håndvending er neppe hverken mulig eller god samfunnsøkonomi.
Så et stykke på vei er vi rett og slett nødt til å tilpasse oss. Det hjelper jo også på at mange i dag kan jobbe hjemmefra og at skolene i nødsfall kan drive digital fjernundervisning. Samtidig er det gode grunner til å gjennomgå beredskapen grundig, både i kommuner, fylkeskommuner og på nasjonalt nivå. Spørsmålet er jo særlig hvordan vi best mulig kan beskytte viktige samfunnstjenester, kritisk infrastruktur og utsatte grupper. Det gjelder bl.a. hvordan vi sikrer fremkommelighet for helsepersonell, politi og brannvesen. At Røde Kors kunne trå til med snøscootere og hjelpe hjemmesykepleien i Tønsberg med transport til brukere det var umulig å besøke med bil, er et flott eksempel på hva improvisasjonsevne og frivillig innsats kan bety.
Kreativitet viser også 16-åringen Jonas Ødegaard Ingebrigtsen fra Nøtterøy, som sammen med to kompiser har tatt seg kveldsjobb med å måke for folk som trenger hjelp til å bli kvitt snømassene foran inngangsdøren. Men det viktige er at både kommunene og sivilsamfunnet lærer av de to ekstreme snøfallene vi nettopp har opplevd, slik at vi neste gang opererer med planlagte prosedyrer og flest mulig vet hva de skal gjøre.
For det blir en neste gang. Et varmere klima kan paradoksalt nok føre til flere slike voldsomme snøfall på våre breddegrader. Derfor er det viktig at vi lærer nå.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Hvit utfordring
6
0
19.01.2024
Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
Med 30–40 cm hvit nedbør på få timer ble det sydøstlige Norge, og ikke minst Vestfold, hardt rammet. Togtrafikken gikk i stå. Et stort antall bussavganger ble innstilt. Selv hovedflyplassen på Gardermoen måtte stenge ned et par timer mens snødrevet og føyka var på sitt mest intense. Også mange personbilførere slet på vanskelig føre, selv om de fleste avpasset farten etter forholdene.
Under slike omstendigheter er det naturligvis lett å spørre oss selv om vi er for sårbare for ekstremt vintervær i et nordlig land som Norge. Svaret er vel både ja og nei. Det kan nok være nødvendig både å øke ressursbruken og skjerpe rutinene knyttet til beredskap mot ekstremvær, og det gjelder ikke bare vinterstid. Denne gang har det vært mest betenkelig å se hvordan kollektivtransporten sviktet, og særlig den som er basert på elektrisk energi, som tog og elbusser. Skal vi fase ut fossil energi, er det avgjørende at vi får på plass en tryggere infrastruktur rundt fossilfrie transportmidler.
Samtidig er det ikke alt av vær og vind det er mulig å beskytte seg fullt ut mot, heller ikke med økt ressursinnsats og moderne teknologi. Dessuten er ekstreme snømengder vinterstid tross alt sjelden kost i vår del av landet. F.eks. å rigge seg med en brøytekapasitet som er stor nok til å ta unna alt av snø nærmest i en........
© Tønsbergs Blad
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
