Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
Nylig kunne ordfører Frank Pedersen (H) ta imot en pris fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) for det gode arbeidet Tønsberg gjorde i 2022 med bosetting og integrering av flyktninger. Tønsberg får skryt for både god planmessighet i arbeidet, god samhandling internt og «imponerende ambisjoner knyttet til introduksjonsprogram,» som det står.
Riktignok yter staten betydelige tilskudd til kommuner som bosetter flyktninger, avhengig av hvilke tjenester de har behov for. Økonomisk er belastningen beskjeden for kommunen, i hvert fall hvis man ser bosetting og integrering isolert. Samtidig er det ikke tvil om at å lykkes med integrering krever både politisk vilje, høy kompetanse og gjennomføringsevne i den kommunen det gjelder. Derfor er prisen så absolutt en fjær i hatten.
De mest ressurskrevende oppgavene i en kommune er skole og barnehage, omsorg og enkelte tekniske tjenester, særlig vann og avløp. De tekniske tjenestene finansieres for en stor del ved å kreve gebyrer av innbyggerne, oppvekst- og omsorgstjenestene over skatteseddelen. Skatteinntekter (og rammetilskudd fra staten) har kommunen selvsagt alltid, men inntektene svinger, og hvert eneste år er det to store spørsmål som melder seg: Øker inntektene nok til å dekke inn pris- og lønnsveksten og gi et brukbart økonomisk handlingsrom? Hvis nei, må man kutte. Og for det andre: Hvor dristig eller forsiktig skal man være når man skal sette opp inntektssiden i budsjettet?
Tønsberg har valgt en forsiktig linje, og kommunedirektør Mette Vikan Andersen kan i en perioderapport konstatere at skatteinntektene blir høyere enn forutsatt. Dermed vil hun åpne for å sette av nær 20 millioner kroner mer i skatteinntekter til kommunens tjenesteområder, men de økte kostnadene gjør at innbyggerne ikke vil merke noen økt romslighet. Viktigst er trolig at kommunen ikke behøver å tappe mer av sparepengene i 2023. For 2024 vil by på nye kutt. Kommunen er ikke i mål med Handlingsrom 2024, planen tidligere kommunedirektør Egil Johansen tok initiativ til for å bedre kommunens økonomi på lengre sikt. Å fullføre prosjektet vil kreve innsparinger og resultatforbedringer for i alt 63 millioner kr neste år.
Det er viktig at Tønsberg evner å investere i nye bygninger og anlegg og har råd til utvikling og nysatsinger også på driftssiden. Da kan man ikke leve fra hånd til munn fordi løpende driftsutgifter sluker alt man eier og har. Men like viktig er det at kommunen leverer god kvalitet innenfor de tjenestene innbyggerne trenger mest. Integreringsprisen viser at det ikke er umulig hvis man klarer å holde på dyktige, dedikerte ansatte. Offentlig sektors største utfordring er ikke først og fremst mangel på penger, men mangel på folk.
Nylig kunne ordfører Frank Pedersen (H) ta imot en pris fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) for det gode arbeidet Tønsberg gjorde i 2022 med bosetting og integrering av flyktninger. Tønsberg får skryt for både god planmessighet i arbeidet, god samhandling internt og «imponerende ambisjoner knyttet til introduksjonsprogram,» som det står.
Riktignok yter staten betydelige tilskudd til kommuner som bosetter flyktninger, avhengig av hvilke tjenester de har behov for. Økonomisk er belastningen beskjeden for kommunen, i hvert fall hvis man ser bosetting og integrering isolert. Samtidig er det ikke tvil om at å lykkes med integrering krever både politisk vilje, høy kompetanse og gjennomføringsevne i den kommunen det gjelder. Derfor er prisen så absolutt en fjær i hatten.
De mest ressurskrevende oppgavene i en kommune er skole og barnehage, omsorg og enkelte tekniske tjenester, særlig vann og avløp. De tekniske tjenestene finansieres for en stor del ved å kreve gebyrer av innbyggerne, oppvekst- og omsorgstjenestene over skatteseddelen. Skatteinntekter (og rammetilskudd fra staten) har kommunen selvsagt alltid, men inntektene svinger, og hvert eneste år er det to store spørsmål som melder seg: Øker inntektene nok til å dekke inn pris- og lønnsveksten og gi et brukbart økonomisk handlingsrom? Hvis nei, må man kutte. Og for det andre: Hvor dristig eller forsiktig skal man være når man skal sette opp inntektssiden i budsjettet?
Tønsberg har valgt en forsiktig linje, og kommunedirektør Mette Vikan Andersen kan i en perioderapport konstatere at skatteinntektene blir høyere enn forutsatt. Dermed vil hun åpne for å sette av nær 20 millioner kroner mer i skatteinntekter til kommunens tjenesteområder, men de økte kostnadene gjør at innbyggerne ikke vil merke noen økt romslighet. Viktigst er trolig at kommunen ikke behøver å tappe mer av sparepengene i 2023. For 2024 vil by på nye kutt. Kommunen er ikke i mål med Handlingsrom 2024, planen tidligere kommunedirektør Egil Johansen tok initiativ til for å bedre kommunens økonomi på lengre sikt. Å fullføre prosjektet vil kreve innsparinger og resultatforbedringer for i alt 63 millioner kr neste år.
Det er viktig at Tønsberg evner å investere i nye bygninger og anlegg og har råd til utvikling og nysatsinger også på driftssiden. Da kan man ikke leve fra hånd til munn fordi løpende driftsutgifter sluker alt man eier og har. Men like viktig er det at kommunen leverer god kvalitet innenfor de tjenestene innbyggerne trenger mest. Integreringsprisen viser at det ikke er umulig hvis man klarer å holde på dyktige, dedikerte ansatte. Offentlig sektors største utfordring er ikke først og fremst mangel på penger, men mangel på folk.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Pluss og minus for Tønsberg
7
0
06.11.2023
Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
Nylig kunne ordfører Frank Pedersen (H) ta imot en pris fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) for det gode arbeidet Tønsberg gjorde i 2022 med bosetting og integrering av flyktninger. Tønsberg får skryt for både god planmessighet i arbeidet, god samhandling internt og «imponerende ambisjoner knyttet til introduksjonsprogram,» som det står.
Riktignok yter staten betydelige tilskudd til kommuner som bosetter flyktninger, avhengig av hvilke tjenester de har behov for. Økonomisk er belastningen beskjeden for kommunen, i hvert fall hvis man ser bosetting og integrering isolert. Samtidig er det ikke tvil om at å lykkes med integrering krever både politisk vilje, høy kompetanse og gjennomføringsevne i den kommunen det gjelder. Derfor er prisen så absolutt en fjær i hatten.
De mest ressurskrevende oppgavene i en kommune er skole og barnehage, omsorg og enkelte tekniske tjenester, særlig vann og avløp. De tekniske tjenestene finansieres for en stor del ved å kreve gebyrer av innbyggerne, oppvekst- og omsorgstjenestene over skatteseddelen. Skatteinntekter (og rammetilskudd fra staten) har kommunen selvsagt alltid, men inntektene svinger, og hvert eneste år er det to store spørsmål som melder seg: Øker inntektene nok til å dekke inn pris- og lønnsveksten og gi et brukbart økonomisk handlingsrom?........
© Tønsbergs Blad
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
