Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Dette var jo ingen sjokkerende uttalelse. At politiet ikke kan etterforske og straffeforfølge all kriminalitet, er vel kjent for mange av oss som har levert inn anmeldelser for bilinnbrudd, stjålne bilskilter, knuste ruter og annet. Norsk politi har utvilsomt behov for mer ressurser, ikke minst i form av bedre bemanning, og med flere folk på jobb kunne sikkert mer av småkriminaliteten vært slått ned på. Samtidig vil vi aldri komme dit hen at politiet ikke er nødt til å prioritere og styre ressursene dit hvor de trengs mest.

I det minste skal politiet ha anerkjennelse for å være tydelige på hvilke former for kriminalitet som har høyest prioritet å bekjempe: Alvorlig vold, ungdomskriminalitet, kriminelle nettverk og digital kriminalitet står øverst på dagsordenen. Dette virker for oss som helt riktige prioriteringer. Å ivareta innbyggernes grunnleggende trygghet må gå foran alt. Og å jobbe med unge lovbrytere og andre unge i en utsatt livssituasjon er viktig for å hindre at de sklir over i en kanskje livslang «karriere» med alvorlig kriminalitet og lange fengselsdommer, med mange ødelagte muligheter som konsekvens.

Det siste årets utvikling i Sverige viser også hvor viktig det er å bekjempe den organiserte kriminaliteten. Både fordi forbrytelsene ofte er eksepsjonelt alvorlige og fordi kriminelle nettverk i verste fall kan forskyve maktbalansen i lokalsamfunnet i sin favør. At digital kriminalitet er en stor trussel handler ikke bare om seksualiserte overgrep mot barn, men også om samfunnssikkerhet. Vi vet at det kan være både stater og kriminelle miljøer som kan ha interesse av å sette viktige samfunnsfunksjoner i Norge ut av spill.

Selvfølgelig er det synd at politiet ikke i større grad kan slå ned på hverdagskriminalitet. Det hadde gjort noe med respekten for lov og rett generelt, betydd store verdier spart og styrket innbyggernes tillit til politietaten og rettsstaten. Så hva med alle sakene politiet må legge bort? Uten at vi skal unnskylde lovbryterne ett sekund, må vi også spørre oss selv om hvordan vi best kan sikre oss selv og egen eiendom mot volds- og vinningskriminalitet. Ofte kan bevissthet og enkle forholdsregler bidra til at uønskede ting ikke skjer.

Dette var jo ingen sjokkerende uttalelse. At politiet ikke kan etterforske og straffeforfølge all kriminalitet, er vel kjent for mange av oss som har levert inn anmeldelser for bilinnbrudd, stjålne bilskilter, knuste ruter og annet. Norsk politi har utvilsomt behov for mer ressurser, ikke minst i form av bedre bemanning, og med flere folk på jobb kunne sikkert mer av småkriminaliteten vært slått ned på. Samtidig vil vi aldri komme dit hen at politiet ikke er nødt til å prioritere og styre ressursene dit hvor de trengs mest.

I det minste skal politiet ha anerkjennelse for å være tydelige på hvilke former for kriminalitet som har høyest prioritet å bekjempe: Alvorlig vold, ungdomskriminalitet, kriminelle nettverk og digital kriminalitet står øverst på dagsordenen. Dette virker for oss som helt riktige prioriteringer. Å ivareta innbyggernes grunnleggende trygghet må gå foran alt. Og å jobbe med unge lovbrytere og andre unge i en utsatt livssituasjon er viktig for å hindre at de sklir over i en kanskje livslang «karriere» med alvorlig kriminalitet og lange fengselsdommer, med mange ødelagte muligheter som konsekvens.

Det siste årets utvikling i Sverige viser også hvor viktig det er å bekjempe den organiserte kriminaliteten. Både fordi forbrytelsene ofte er eksepsjonelt alvorlige og fordi kriminelle nettverk i verste fall kan forskyve maktbalansen i lokalsamfunnet i sin favør. At digital kriminalitet er en stor trussel handler ikke bare om seksualiserte overgrep mot barn, men også om samfunnssikkerhet. Vi vet at det kan være både stater og kriminelle miljøer som kan ha interesse av å sette viktige samfunnsfunksjoner i Norge ut av spill.

Selvfølgelig er det synd at politiet ikke i større grad kan slå ned på hverdagskriminalitet. Det hadde gjort noe med respekten for lov og rett generelt, betydd store verdier spart og styrket innbyggernes tillit til politietaten og rettsstaten. Så hva med alle sakene politiet må legge bort? Uten at vi skal unnskylde lovbryterne ett sekund, må vi også spørre oss selv om hvordan vi best kan sikre oss selv og egen eiendom mot volds- og vinningskriminalitet. Ofte kan bevissthet og enkle forholdsregler bidra til at uønskede ting ikke skjer.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - Politiets valg - Leder
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Politiets valg

6 0
16.02.2024

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Dette var jo ingen sjokkerende uttalelse. At politiet ikke kan etterforske og straffeforfølge all kriminalitet, er vel kjent for mange av oss som har levert inn anmeldelser for bilinnbrudd, stjålne bilskilter, knuste ruter og annet. Norsk politi har utvilsomt behov for mer ressurser, ikke minst i form av bedre bemanning, og med flere folk på jobb kunne sikkert mer av småkriminaliteten vært slått ned på. Samtidig vil vi aldri komme dit hen at politiet ikke er nødt til å prioritere og styre ressursene dit hvor de trengs mest.

I det minste skal politiet ha anerkjennelse for å være tydelige på hvilke former for kriminalitet som har høyest prioritet å bekjempe: Alvorlig vold, ungdomskriminalitet, kriminelle nettverk og digital kriminalitet står øverst på dagsordenen. Dette virker for oss som helt riktige prioriteringer. Å ivareta innbyggernes grunnleggende trygghet må gå foran alt. Og å jobbe med unge lovbrytere og andre unge i en utsatt livssituasjon er viktig for å hindre at de sklir over i en kanskje livslang «karriere» med alvorlig kriminalitet og........

© Tønsbergs Blad


Get it on Google Play