Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Politikerne i Tønsberg var ikke helt uforberedt på budskapet kommunedirektør Mette Vikan Andersen kom med da hun nylig innkalte til møte om kommunens økonomi. For folkevalgte med ambisjoner om å utvikle både lokalsamfunnet og velferdstjenestene må det likevel ha vært en kalddusj å høre at kommunen må spare 74 millioner kroner for å drive i balanse i 2024. Enda verre ser bildet ut på lengre sikt: I kommuneplanperioden til og med 2027 må det spares 258 millioner kroner, vel å merke hvis politikerne bestemmer seg for å opprettholde målsettingen om et overskudd på 1,75 prosent, som vanligvis regnes som nødvendig for å opprettholde kapitalen. En kvart milliard. Et enormt beløp også i en kommune med et driftsbudsjett på 3,9 milliarder i år.

Uten kutt vil det gå utfor bakke med kommunens økonomi: Sparepengene blir spist opp, evnen til å investere i nybygg og utstyr blir sterkt svekket, likeledes evnen til å vedlikeholde det man har. Og kommunen risikerer nok en gang å havne i Robek – (Register om betinget godkjenning og kontroll). Det vil i praksis bety at kommunen mister en del av sin økonomiske handlefrihet.

Det er egentlig ingen vei utenom enda en økonomisk hestekur, bare fire år etter den forrige. Og situasjonen er ikke blitt mindre bekymringsfull, tvert imot. En del tjenesteområder har tydelig et behov for en styrket innsats. Ikke minst gjelder det tjenester knyttet til barns og unges oppvekstvilkår. Antallet unge lovbrytere øker. Det samme gjør omfanget av mobbing i skolen. Her burde vi hatt mer ressurser å sette inn, ikke mindre. I tillegg har vi behov for en økt sykehjemskapasitet. Og hva med svømmehallen? Situasjonen kaller på tøffe prioriteringer, ikke minst for å skjerme de utsatte gruppene mest mulig.

Sin vane tro roper SV på eiendomsskatt. Hvis alle med en bolig taksert til ca. 6,5 millioner kr bidrar med et par hundrelapper i måneden, tar det brodden av de verste kuttene, mener SV. Men erfaringen fra andre kommuner viser at de fleste steder ligger nivået på eiendomsskatten over dette, til dels langt over. Er den først innført, er det lett å ty til økninger. Eiendomsskatten tar heller ikke hensyn til folks inntekt, formue generelt eller betalingsevne. Vi forstår SVs ønske om å øke kommunens inntekter, men når økte renter, strømpriser og kommunale gebyrer har sendt folks bokostnader kraftig opp, blir eiendomsskatt feil medisin. Et innslagspunkt på 6,5 millioner i Tønsberg vil også bety at dette ikke bare handler om å «klå de rikeste».

Uansett har Tønsberg langt mer å vinne på et mer rettferdig inntektssystem for kommunene. Det er i beste fall et langt lerret å bleke, men som del av flertallet på Stortinget har SV mulighet til å bidra. I mellomtiden venter tøffe tak.

Politikerne i Tønsberg var ikke helt uforberedt på budskapet kommunedirektør Mette Vikan Andersen kom med da hun nylig innkalte til møte om kommunens økonomi. For folkevalgte med ambisjoner om å utvikle både lokalsamfunnet og velferdstjenestene må det likevel ha vært en kalddusj å høre at kommunen må spare 74 millioner kroner for å drive i balanse i 2024. Enda verre ser bildet ut på lengre sikt: I kommuneplanperioden til og med 2027 må det spares 258 millioner kroner, vel å merke hvis politikerne bestemmer seg for å opprettholde målsettingen om et overskudd på 1,75 prosent, som vanligvis regnes som nødvendig for å opprettholde kapitalen. En kvart milliard. Et enormt beløp også i en kommune med et driftsbudsjett på 3,9 milliarder i år.

Uten kutt vil det gå utfor bakke med kommunens økonomi: Sparepengene blir spist opp, evnen til å investere i nybygg og utstyr blir sterkt svekket, likeledes evnen til å vedlikeholde det man har. Og kommunen risikerer nok en gang å havne i Robek – (Register om betinget godkjenning og kontroll). Det vil i praksis bety at kommunen mister en del av sin økonomiske handlefrihet.

Det er egentlig ingen vei utenom enda en økonomisk hestekur, bare fire år etter den forrige. Og situasjonen er ikke blitt mindre bekymringsfull, tvert imot. En del tjenesteområder har tydelig et behov for en styrket innsats. Ikke minst gjelder det tjenester knyttet til barns og unges oppvekstvilkår. Antallet unge lovbrytere øker. Det samme gjør omfanget av mobbing i skolen. Her burde vi hatt mer ressurser å sette inn, ikke mindre. I tillegg har vi behov for en økt sykehjemskapasitet. Og hva med svømmehallen? Situasjonen kaller på tøffe prioriteringer, ikke minst for å skjerme de utsatte gruppene mest mulig.

Sin vane tro roper SV på eiendomsskatt. Hvis alle med en bolig taksert til ca. 6,5 millioner kr bidrar med et par hundrelapper i måneden, tar det brodden av de verste kuttene, mener SV. Men erfaringen fra andre kommuner viser at de fleste steder ligger nivået på eiendomsskatten over dette, til dels langt over. Er den først innført, er det lett å ty til økninger. Eiendomsskatten tar heller ikke hensyn til folks inntekt, formue generelt eller betalingsevne. Vi forstår SVs ønske om å øke kommunens inntekter, men når økte renter, strømpriser og kommunale gebyrer har sendt folks bokostnader kraftig opp, blir eiendomsskatt feil medisin. Et innslagspunkt på 6,5 millioner i Tønsberg vil også bety at dette ikke bare handler om å «klå de rikeste».

Uansett har Tønsberg langt mer å vinne på et mer rettferdig inntektssystem for kommunene. Det er i beste fall et langt lerret å bleke, men som del av flertallet på Stortinget har SV mulighet til å bidra. I mellomtiden venter tøffe tak.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - Skriften på veggen - Leder
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Skriften på veggen

6 0
09.02.2024

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Politikerne i Tønsberg var ikke helt uforberedt på budskapet kommunedirektør Mette Vikan Andersen kom med da hun nylig innkalte til møte om kommunens økonomi. For folkevalgte med ambisjoner om å utvikle både lokalsamfunnet og velferdstjenestene må det likevel ha vært en kalddusj å høre at kommunen må spare 74 millioner kroner for å drive i balanse i 2024. Enda verre ser bildet ut på lengre sikt: I kommuneplanperioden til og med 2027 må det spares 258 millioner kroner, vel å merke hvis politikerne bestemmer seg for å opprettholde målsettingen om et overskudd på 1,75 prosent, som vanligvis regnes som nødvendig for å opprettholde kapitalen. En kvart milliard. Et enormt beløp også i en kommune med et driftsbudsjett på 3,9 milliarder i år.

Uten kutt vil det gå utfor bakke med kommunens økonomi: Sparepengene blir spist opp, evnen til å investere i nybygg og utstyr blir sterkt svekket, likeledes evnen til å vedlikeholde det man har. Og kommunen risikerer nok en gang å havne i Robek – (Register om betinget godkjenning og kontroll). Det vil i praksis bety at kommunen mister en del av sin økonomiske handlefrihet.

Det er egentlig ingen vei utenom enda en økonomisk hestekur, bare fire år etter den forrige. Og situasjonen er ikke blitt mindre bekymringsfull, tvert imot. En del tjenesteområder har tydelig et........

© Tønsbergs Blad


Get it on Google Play