Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
Det er en gladnyhet for Tønsberg at arkeologer nå er i gang med å planlegge et større utgravningsprosjekt oppe på Slottsfjellsplatået i samarbeid mellom Norsk Borgsenter og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). I første omgang skal Cecilia Gustavsen fra Slottsfjellsmuseet/Norsk Borgsenter og Tønsberg-bosatte Hanne Ekstrøm Jordahl fra NIKU lage en prosjektbeskrivelse, og dernest begynner jobben med å skaffe finansiering av selve utgravningen.
De pengene bør komme. Gjerne fra næringsliv, organisasjoner og stiftelser med historie og kulturarv i fokus, og fra kommune og fylkeskommune. Men å undersøke det som var Norges største kongeborg i middelalderen, der flere konger holdt hus i lange perioder og der viktige begivenheter fant sted, er i høyeste grad et nasjonalt ansvar. At statlige myndigheter bidrar tungt til å bekoste utgravningen, bør ikke være for mye forlangt.
Slottsfjellet har alltid vært viktig for Tønsberg. I vår tid er tårnet byens fremste symbol og landemerke. Gradvis, og ikke minst siden 1100-årsjubileet i 1971, har interessen for Tønsbergs gamle historie vært voksende, og den knytter seg selvsagt også til Slottsfjellet. Ruinene av murene, kastellene, Bredestuen og Mikaelskirken vitner om at dette en gang må ha vært et stort og mektig anlegg, og fra sagaer, brev og dokumenter vet vi at Tunsberghus på 1200- og 1300-tallet var ett av kongenes hovedseter i Norge. Men sant å si er det egentlig ikke mye vi faktisk vet om hvordan anlegget så ut.
Arkitekt Gerhard Fischer ledet utgravningsarbeider på fjellet gjennom flere sesonger på 1920-tallet, og når ruinene i dag kan gi oss et visst inntrykk av anlegget, skyldes det ikke minst Fischers innsats for å avdekke dem. Men jordlagene på platået har aldri gjennomgått noen omfattende undersøkelse. Var det flere bygninger her oppe enn vi kjenner til? Er det gjenstander å finne i jordsmonnet, selv om det er skrint? Og hva kan de i så fall fortelle oss?
Selvsagt er det verdifullt i seg selv å vite mer om Slottsfjellets fortid, og vi håper at NIKU og borgsenteret, dersom utgravningene kommer i gang, legger vekt på å informere et bredt publikum om arbeidet og eventuelle funn. Men fjellet er også et område det i fremtiden bør kunne gjøres mye mer ut av som et sted for å formidle historien om Tunsberghus og middelalderens Norge. Flere ganger, senest i 2018, er det unnfanget store planer for bl.a. å gjenoppbygge deler av ringmuren og styrke tilgjengeligheten, men lite har skjedd. En utgravning kan bidra til økt bevissthet på politisk hold om at det er på tide å satse tyngre på Slottsfjellet, og økt kunnskap om hva man kan tillate seg i et sårbart område.
Det er en gladnyhet for Tønsberg at arkeologer nå er i gang med å planlegge et større utgravningsprosjekt oppe på Slottsfjellsplatået i samarbeid mellom Norsk Borgsenter og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). I første omgang skal Cecilia Gustavsen fra Slottsfjellsmuseet/Norsk Borgsenter og Tønsberg-bosatte Hanne Ekstrøm Jordahl fra NIKU lage en prosjektbeskrivelse, og dernest begynner jobben med å skaffe finansiering av selve utgravningen.
De pengene bør komme. Gjerne fra næringsliv, organisasjoner og stiftelser med historie og kulturarv i fokus, og fra kommune og fylkeskommune. Men å undersøke det som var Norges største kongeborg i middelalderen, der flere konger holdt hus i lange perioder og der viktige begivenheter fant sted, er i høyeste grad et nasjonalt ansvar. At statlige myndigheter bidrar tungt til å bekoste utgravningen, bør ikke være for mye forlangt.
Slottsfjellet har alltid vært viktig for Tønsberg. I vår tid er tårnet byens fremste symbol og landemerke. Gradvis, og ikke minst siden 1100-årsjubileet i 1971, har interessen for Tønsbergs gamle historie vært voksende, og den knytter seg selvsagt også til Slottsfjellet. Ruinene av murene, kastellene, Bredestuen og Mikaelskirken vitner om at dette en gang må ha vært et stort og mektig anlegg, og fra sagaer, brev og dokumenter vet vi at Tunsberghus på 1200- og 1300-tallet var ett av kongenes hovedseter i Norge. Men sant å si er det egentlig ikke mye vi faktisk vet om hvordan anlegget så ut.
Arkitekt Gerhard Fischer ledet utgravningsarbeider på fjellet gjennom flere sesonger på 1920-tallet, og når ruinene i dag kan gi oss et visst inntrykk av anlegget, skyldes det ikke minst Fischers innsats for å avdekke dem. Men jordlagene på platået har aldri gjennomgått noen omfattende undersøkelse. Var det flere bygninger her oppe enn vi kjenner til? Er det gjenstander å finne i jordsmonnet, selv om det er skrint? Og hva kan de i så fall fortelle oss?
Selvsagt er det verdifullt i seg selv å vite mer om Slottsfjellets fortid, og vi håper at NIKU og borgsenteret, dersom utgravningene kommer i gang, legger vekt på å informere et bredt publikum om arbeidet og eventuelle funn. Men fjellet er også et område det i fremtiden bør kunne gjøres mye mer ut av som et sted for å formidle historien om Tunsberghus og middelalderens Norge. Flere ganger, senest i 2018, er det unnfanget store planer for bl.a. å gjenoppbygge deler av ringmuren og styrke tilgjengeligheten, men lite har skjedd. En utgravning kan bidra til økt bevissthet på politisk hold om at det er på tide å satse tyngre på Slottsfjellet, og økt kunnskap om hva man kan tillate seg i et sårbart område.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Slottsfjellets mange gåter
6
0
08.12.2023
Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
Det er en gladnyhet for Tønsberg at arkeologer nå er i gang med å planlegge et større utgravningsprosjekt oppe på Slottsfjellsplatået i samarbeid mellom Norsk Borgsenter og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). I første omgang skal Cecilia Gustavsen fra Slottsfjellsmuseet/Norsk Borgsenter og Tønsberg-bosatte Hanne Ekstrøm Jordahl fra NIKU lage en prosjektbeskrivelse, og dernest begynner jobben med å skaffe finansiering av selve utgravningen.
De pengene bør komme. Gjerne fra næringsliv, organisasjoner og stiftelser med historie og kulturarv i fokus, og fra kommune og fylkeskommune. Men å undersøke det som var Norges største kongeborg i middelalderen, der flere konger holdt hus i lange perioder og der viktige begivenheter fant sted, er i høyeste grad et nasjonalt ansvar. At statlige myndigheter bidrar tungt til å bekoste utgravningen, bør ikke være for mye forlangt.
Slottsfjellet har alltid vært viktig for Tønsberg. I vår tid er tårnet byens fremste symbol og landemerke. Gradvis, og ikke minst siden 1100-årsjubileet i 1971, har interessen for Tønsbergs gamle historie vært voksende, og den knytter seg selvsagt også til Slottsfjellet. Ruinene av murene, kastellene, Bredestuen og Mikaelskirken vitner om at dette en gang må ha vært et stort og mektig anlegg,........
© Tønsbergs Blad
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
