Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

I et intervju med Tønsbergs Blad om flertallspartienes budsjettforlik, forteller Eirik Silseth (KrF), Julia Kristoffersen (V), Mathias Willassen Hanssen (H) og Rune Berg (Frp) at de vil tilføre skolen 12,1 millioner kroner mer i 2024 og 15,6 millioner mer i 2025, sammenlignet med kommunedirektørens budsjettforslag. Tatt i betraktning at Tønsberg kommune driver 15 barneskoler, fire ungdomsskoler og to kombinerte barne- og ungdomsskoler, blir det ikke veldig mye mer ressurser når pengene smøres utover.

Blant det som skal prioriteres er å ansette to, etter hvert tre, nye miljøterapeuter som skal jobbe med det psykososiale miljøet i skolen, det skal brukes mer på å kjøpe lærebøker og lærernormens minstekrav til bemanning skal omsider oppfylles. Dette viser vel at Tønsberg-skolen hadde hatt behov for langt mer ressurser til drift enn de nå får, men politikerne viser i det minste en vilje til å prioritere driften.

Derimot må den planlagte løftet til 570 millioner for å oppgradere flere skoler delvis vente. Politikerne lytter til kommunedirektøren, som mener kommunens gjeldsutgifter blir for store hvis man setter i gang med alt nå. Derfor er det bare bygging av ny Presterød skole som gjennomføres i økonomiplanperioden frem til 2027, mens ungdomstrinnet på Vear startes opp. Utgiftene til renter og avdrag må tas av den samme pengepotten som drift av skoler, barnehager og eldreomsorg. På mange måter har politikerne gjort et valg mellom skolebygningene og skolens innhold, og valgt det siste. Med Tønsberg kommunes stramme økonomi er det en riktig prioritering.

De nye PISA-tallene, som ble offentliggjort tirsdag, viser at norske elever presterer dårligere enn før i lesing, matematikk og naturfag. Det er urovekkende, men hva som er resepten for å forbedre resultatene er det neppe noe helt enkelt svar på. Det kan handle både om pedagogikk, læremidler og elevenes livssituasjon, men det er vanskelig å se for seg at ressursbruken i skolen ikke blir en del av det krafttaket som må tas. Lærertettheten har stor betydning for mulighetene til å følge opp den enkelte elev. Det trengs også flere lærere med lærerutdanning.

Så er det selvfølgelig ikke så enkelt som at innholdet og kvaliteten i skolen ikke har noen som helst sammenheng med bygningsmassen. Tvert imot er gode fasiliteter med på å støtte opp om både god læring og et godt miljø. Derfor bør ikke oppgraderingen av de eldre skolene i Tønsberg bli satt på vent i mange år fremover. Særlig bekymringsfullt vil det være hvis en utsettelse får mer slitasje og utbedringsbehov som resultat. Da kan kostnadene for en oppgradering ende opp med å bli langt større enn 570 millioner. Det er en situasjon vi ikke bør havne i.

I et intervju med Tønsbergs Blad om flertallspartienes budsjettforlik, forteller Eirik Silseth (KrF), Julia Kristoffersen (V), Mathias Willassen Hanssen (H) og Rune Berg (Frp) at de vil tilføre skolen 12,1 millioner kroner mer i 2024 og 15,6 millioner mer i 2025, sammenlignet med kommunedirektørens budsjettforslag. Tatt i betraktning at Tønsberg kommune driver 15 barneskoler, fire ungdomsskoler og to kombinerte barne- og ungdomsskoler, blir det ikke veldig mye mer ressurser når pengene smøres utover.

Blant det som skal prioriteres er å ansette to, etter hvert tre, nye miljøterapeuter som skal jobbe med det psykososiale miljøet i skolen, det skal brukes mer på å kjøpe lærebøker og lærernormens minstekrav til bemanning skal omsider oppfylles. Dette viser vel at Tønsberg-skolen hadde hatt behov for langt mer ressurser til drift enn de nå får, men politikerne viser i det minste en vilje til å prioritere driften.

Derimot må den planlagte løftet til 570 millioner for å oppgradere flere skoler delvis vente. Politikerne lytter til kommunedirektøren, som mener kommunens gjeldsutgifter blir for store hvis man setter i gang med alt nå. Derfor er det bare bygging av ny Presterød skole som gjennomføres i økonomiplanperioden frem til 2027, mens ungdomstrinnet på Vear startes opp. Utgiftene til renter og avdrag må tas av den samme pengepotten som drift av skoler, barnehager og eldreomsorg. På mange måter har politikerne gjort et valg mellom skolebygningene og skolens innhold, og valgt det siste. Med Tønsberg kommunes stramme økonomi er det en riktig prioritering.

De nye PISA-tallene, som ble offentliggjort tirsdag, viser at norske elever presterer dårligere enn før i lesing, matematikk og naturfag. Det er urovekkende, men hva som er resepten for å forbedre resultatene er det neppe noe helt enkelt svar på. Det kan handle både om pedagogikk, læremidler og elevenes livssituasjon, men det er vanskelig å se for seg at ressursbruken i skolen ikke blir en del av det krafttaket som må tas. Lærertettheten har stor betydning for mulighetene til å følge opp den enkelte elev. Det trengs også flere lærere med lærerutdanning.

Så er det selvfølgelig ikke så enkelt som at innholdet og kvaliteten i skolen ikke har noen som helst sammenheng med bygningsmassen. Tvert imot er gode fasiliteter med på å støtte opp om både god læring og et godt miljø. Derfor bør ikke oppgraderingen av de eldre skolene i Tønsberg bli satt på vent i mange år fremover. Særlig bekymringsfullt vil det være hvis en utsettelse får mer slitasje og utbedringsbehov som resultat. Da kan kostnadene for en oppgradering ende opp med å bli langt større enn 570 millioner. Det er en situasjon vi ikke bør havne i.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - Tøft i Tønsberg-skolen - Leder
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Tøft i Tønsberg-skolen

4 0
06.12.2023

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

I et intervju med Tønsbergs Blad om flertallspartienes budsjettforlik, forteller Eirik Silseth (KrF), Julia Kristoffersen (V), Mathias Willassen Hanssen (H) og Rune Berg (Frp) at de vil tilføre skolen 12,1 millioner kroner mer i 2024 og 15,6 millioner mer i 2025, sammenlignet med kommunedirektørens budsjettforslag. Tatt i betraktning at Tønsberg kommune driver 15 barneskoler, fire ungdomsskoler og to kombinerte barne- og ungdomsskoler, blir det ikke veldig mye mer ressurser når pengene smøres utover.

Blant det som skal prioriteres er å ansette to, etter hvert tre, nye miljøterapeuter som skal jobbe med det psykososiale miljøet i skolen, det skal brukes mer på å kjøpe lærebøker og lærernormens minstekrav til bemanning skal omsider oppfylles. Dette viser vel at Tønsberg-skolen hadde hatt behov for langt mer ressurser til drift enn de nå får, men politikerne viser i det minste en vilje til å prioritere driften.

Derimot må den planlagte løftet til 570 millioner for å oppgradere flere skoler delvis vente. Politikerne lytter til kommunedirektøren, som mener kommunens gjeldsutgifter blir for store hvis man setter i gang med alt nå. Derfor er det bare bygging av ny Presterød skole som gjennomføres i økonomiplanperioden frem til 2027, mens ungdomstrinnet på Vear startes opp. Utgiftene til renter og........

© Tønsbergs Blad


Get it on Google Play