Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
Mange liker å se på Norge som vinterlandet fremfor noe, men heller ikke her er det lett å være forberedt på et så voldsomt snøfall i løpet av et par døgn. Riktignok har sørlendingene hatt enda mer å stri med enn oss i Vestfold, men også her har det vært en helt ekstraordinær situasjon der det knapt har vært mulig for brøytemannskapene å holde tritt med nedbørsmengdene, og der det har kostet mange timers arbeid i etterkant å få ryddet veier, fortauer, parkeringsplasser og skolegårder til akseptabel standard.
Men det har ikke stått på innsatsen. Som mange av oss har kunnet konstatere, har mannskaper, brøytebiler og snøfresere vært i sving sent og tidlig og gradvis sørget for god fremkommelighet for oss alle. Mange takknemlige postinger på Facebook vitner dessuten om at en lang rekke privatpersoner har gitt en håndsrekning til naboer, til eldre og syke og hjulpet dem med å få ryddet innkjørsler, spadd ut biler osv. Denne frivillige innsatsen har vært gull verd.
Som vanlig har det kommet klager fra frustrerte bilister og andre som har slitt med å komme seg ut eller ta seg frem på det vanskelige føret. Det er selvsagt lov å være kritisk til kommunens beredskap og kapasitet til å brøyte, og å ergre seg over at beboerne i eget nabolag må vente så lenge på at gaten blir farbar. Samtidig vil all planlegging for slike scenarier også handle om samfunnsøkonomi. Hvor ofte får vi så voldsomme snøfall som dette? Mange vintre har det snarere vært lite enn mye snø her i distriktet. Er det god ressursbruk å rigge beredskapen på et nivå vi tross alt ganske sjelden får bruk for?
Samtidig kan meteorologene fortelle oss at klimaendringene som følger av den globale oppvarmingen paradoksalt nok gjør at vi kan få flere situasjoner med ekstreme snøfall i fremtiden. I gitte situasjoner kan det få svært alvorlige konsekvenser, f.eks. hvis politi, ambulanse og brannvesen hindres i å komme dit de skal i nødstilfeller.
Denne gangen så riktignok norsk veitransport ut til å klare seg langt bedre enn i Danmark og det sydlige Sverige, som også ble rammet av voldsomme snøbyger, men vi kan ikke ta for gitt at dette alltid vil være tilfelle. Derfor er det etter vårt syn naturlig at kommuner og fylkeskommuner, gjerne med støtte fra Direktoratet for sivil beredskap, foretar en evaluering av måten dette snøværet ble håndtert på og hvilke læringspunkter som kan trekkes ut av det. Å finne balansen mellom varig beredskap og akutte behov er aldri noen enkel øvelse, men vi er nødt til å forsøke nettopp det.
Mange liker å se på Norge som vinterlandet fremfor noe, men heller ikke her er det lett å være forberedt på et så voldsomt snøfall i løpet av et par døgn. Riktignok har sørlendingene hatt enda mer å stri med enn oss i Vestfold, men også her har det vært en helt ekstraordinær situasjon der det knapt har vært mulig for brøytemannskapene å holde tritt med nedbørsmengdene, og der det har kostet mange timers arbeid i etterkant å få ryddet veier, fortauer, parkeringsplasser og skolegårder til akseptabel standard.
Men det har ikke stått på innsatsen. Som mange av oss har kunnet konstatere, har mannskaper, brøytebiler og snøfresere vært i sving sent og tidlig og gradvis sørget for god fremkommelighet for oss alle. Mange takknemlige postinger på Facebook vitner dessuten om at en lang rekke privatpersoner har gitt en håndsrekning til naboer, til eldre og syke og hjulpet dem med å få ryddet innkjørsler, spadd ut biler osv. Denne frivillige innsatsen har vært gull verd.
Som vanlig har det kommet klager fra frustrerte bilister og andre som har slitt med å komme seg ut eller ta seg frem på det vanskelige føret. Det er selvsagt lov å være kritisk til kommunens beredskap og kapasitet til å brøyte, og å ergre seg over at beboerne i eget nabolag må vente så lenge på at gaten blir farbar. Samtidig vil all planlegging for slike scenarier også handle om samfunnsøkonomi. Hvor ofte får vi så voldsomme snøfall som dette? Mange vintre har det snarere vært lite enn mye snø her i distriktet. Er det god ressursbruk å rigge beredskapen på et nivå vi tross alt ganske sjelden får bruk for?
Samtidig kan meteorologene fortelle oss at klimaendringene som følger av den globale oppvarmingen paradoksalt nok gjør at vi kan få flere situasjoner med ekstreme snøfall i fremtiden. I gitte situasjoner kan det få svært alvorlige konsekvenser, f.eks. hvis politi, ambulanse og brannvesen hindres i å komme dit de skal i nødstilfeller.
Denne gangen så riktignok norsk veitransport ut til å klare seg langt bedre enn i Danmark og det sydlige Sverige, som også ble rammet av voldsomme snøbyger, men vi kan ikke ta for gitt at dette alltid vil være tilfelle. Derfor er det etter vårt syn naturlig at kommuner og fylkeskommuner, gjerne med støtte fra Direktoratet for sivil beredskap, foretar en evaluering av måten dette snøværet ble håndtert på og hvilke læringspunkter som kan trekkes ut av det. Å finne balansen mellom varig beredskap og akutte behov er aldri noen enkel øvelse, men vi er nødt til å forsøke nettopp det.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Takk for kjempejobben!
8
0
05.01.2024
Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
Mange liker å se på Norge som vinterlandet fremfor noe, men heller ikke her er det lett å være forberedt på et så voldsomt snøfall i løpet av et par døgn. Riktignok har sørlendingene hatt enda mer å stri med enn oss i Vestfold, men også her har det vært en helt ekstraordinær situasjon der det knapt har vært mulig for brøytemannskapene å holde tritt med nedbørsmengdene, og der det har kostet mange timers arbeid i etterkant å få ryddet veier, fortauer, parkeringsplasser og skolegårder til akseptabel standard.
Men det har ikke stått på innsatsen. Som mange av oss har kunnet konstatere, har mannskaper, brøytebiler og snøfresere vært i sving sent og tidlig og gradvis sørget for god fremkommelighet for oss alle. Mange takknemlige postinger på Facebook vitner dessuten om at en lang rekke privatpersoner har gitt en håndsrekning til naboer, til eldre og syke og hjulpet dem med å få ryddet innkjørsler, spadd ut biler osv. Denne frivillige innsatsen har vært gull verd.
Som vanlig har det kommet klager fra frustrerte bilister og andre som har slitt med å komme seg ut eller ta seg frem på det vanskelige føret. Det er selvsagt lov å være kritisk til kommunens beredskap og kapasitet til å brøyte, og å........
© Tønsbergs Blad
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
