Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I anledning at en av oss nå blir pensjonist og den felles erfaringen vi to har med å holde foreldrekurs de siste årene, ønsker vi å dele noen betraktninger.
Det er en vanskelig balansegang, å finne det kloke, trygge lederskapet for barn. Vi ønsker å styrke barna til å bli selvstendige og robuste nok til å håndtere livets utfordringer. Vi ønsker også å bygge tilliten som gjør at barna kommer til oss når noe er vanskelig. Noen ganger kommer disse ønskene i konflikt: Når skal vi holde fast på vårt, når skal vi gi etter? Når skal vi gi barnet en dytt gjennom det vanskelige, og når bør barnet skånes?
Les også
Snart klart for åpning av UngArena : – Nesten 40 personer som skal jobbe her
Vi er mammaer i to ulike generasjoner, den ene av oss har også fem barnebarn. Både erfaring og kunnskap viser oss at det har skjedd et skifte i hvordan voksne møter og tenker om barn. Foreldrene vi møter i dag kan ofte fortelle at de ikke kjente seg anerkjent i sine opplevelser og følelser som barn. Når deres foreldre ikke klarte være varme og medfølende ledere, gikk de gjerne i en grøft: De kunne bli så frustrert over dårlig oppførsel, eller kjenne så mye ubehag ved barnas følelser, at de ble avvisende, kalde eller harde i uttrykket.
Vi kan undres hvorfor det var slik. Men mye skyldes både foreldrenes egne erfaringer og kulturen og barnesynet som rådet. Vi kan også takke dem for å ha tråkket opp viktige stier, tenk bare på hvor vanlig det var med vold i oppdragelsen for to generasjoner siden.
Les også
Får syv millioner til kampen mot skadelig seksuell atferd: – Vi er utrolig glade
Kan havne i grøfta
Foreldre av i dag tråkker opp nye viktige stier. De er oftere bevisst betydningen av å møte følelsene til barnet og hvordan barn kan trygges av voksne. For mange er det viktig å unngå å bli hard, avvisende eller skremmende for barna sine. De vil stå ved barnets side som en støttespiller, lytte oppmerksomt til deres behov og bevare høy tillit hos barnet. Dette er verdifulle aspekter ved et godt og varmt lederskap, som virkelig kan styrke selvfølelsen til dagens barn.
Men voksne kan også gå i en annen grøft: Vi kan bli så usikre eller kjenne så mye ubehag i møte med barnas følelser, at vi får et svakt eller utydelig uttrykk. Mange foreldre vi snakker med kjenner seg igjen i denne grøften.
Les også
Marthe er psykolog og møter mange unge som sliter. Nå har hun en beskjed til foreldrene
Begge grøfter bringer oss ut av det gode lederskapet. Vi vil alle stadig gå i den ene og andre grøfta i møte med både barn og andre vi skal lede. Samtidig er det vanlig at vi har litt lettere for å gå i én av dem.
Se for deg at du skal over et farvann i ruskete vær, med en båt som ser noe shabby ut. Først ser du for deg en kaptein som virker usikker og vag, som gir deg noen utydelige beskjeder og ber deg ta plass. Deretter se for deg samme scenariet, med en kaptein som sier med varmt smil: «Jeg vet båten ikke ser topp ut, men den har klart dette mange ganger før. Dette skal gå fint.» Og kapteinen gir deg tydelige beskjeder om hvor redningsvesten er, og hvor du skal sitte. Hvem ville ikke valgt siste kapteinen?
Les også
Christer mener ungdommer er veldig rause med hverandre: – Hvis noen forteller at de onanerer fem ganger i uka, er det ingen som ler
Vite hvem som bestemmer
Barn trenger det varme lederskapet. De trenger tryggheten det gir å vite hvem som bestemmer og hvilke forventninger og rammer de har. Det er viktig å kjenne at en stødig voksen kan ta dem igjennom vanskelig farvann. Samtidig trenger de at voksne er oppmerksomme på deres behov og er med de i ulike følelser. De trenger tillit til at voksne kan innrømme feil og si unnskyld. Og om noe blir for vanskelig, eller skadelig for barnet, må de kunne stole på at vi kan justere kurs. Respekten for en leder skal komme av tillit og tiltro, ikke redsel.
Ulike syn på det gode lederskapet påvirker ofte kommunikasjonen mellom voksne rundt barna. Der noen er redd for å presse for langt og miste tilliten til barnet, kan andre være mer redd for å «sy puter». Der noen er opptatt av at voksne bestemmer og barn må innordne seg, kan andre være mer opptatt av å følge barnets behov. Det kan bli dragkamper av disse ulikhetene, der partene kan trekke mot hver sin grøft. De kan da tolke hverandre som for hard eller for myk. Midt i dette står barnet.
Les også
Stadig flere barn klarer ikke gå på skolen – Belinda og Knut Olav ringes ned av fortvilte foreldre
Når voksne etterstreber det varme, kloke lederskapet, gjør det en forskjell for barn. Det kan være en rettesnor i situasjoner hvor det ikke finnes klare svar på hva som er best for barnet. Når vi voksne blir bevisst grøftene vi går i, kan vi også utvikle oss og forstå oss selv bedre. Kanskje vi også da kan forstå andre voksne rundt barnet bedre, og øke sjansen for å finne balansen sammen.
I anledning at en av oss nå blir pensjonist og den felles erfaringen vi to har med å holde foreldrekurs de siste årene, ønsker vi å dele noen betraktninger.
Det er en vanskelig balansegang, å finne det kloke, trygge lederskapet for barn. Vi ønsker å styrke barna til å bli selvstendige og robuste nok til å håndtere livets utfordringer. Vi ønsker også å bygge tilliten som gjør at barna kommer til oss når noe er vanskelig. Noen ganger kommer disse ønskene i konflikt: Når skal vi holde fast på vårt, når skal vi gi etter? Når skal vi gi barnet en dytt gjennom det vanskelige, og når bør barnet skånes?
Vi er mammaer i to ulike generasjoner, den ene av oss har også fem barnebarn. Både erfaring og kunnskap viser oss at det har skjedd et skifte i hvordan voksne møter og tenker om barn. Foreldrene vi møter i dag kan ofte fortelle at de ikke kjente seg anerkjent i sine opplevelser og følelser som barn. Når deres foreldre ikke klarte være varme og medfølende ledere, gikk de gjerne i en grøft: De kunne bli så frustrert over dårlig oppførsel, eller kjenne så mye ubehag ved barnas følelser, at de ble avvisende, kalde eller harde i uttrykket.
Vi kan undres hvorfor det var slik. Men mye skyldes både foreldrenes egne erfaringer og kulturen og barnesynet som rådet. Vi kan også takke dem for å ha tråkket opp viktige stier, tenk bare på hvor vanlig det var med vold i oppdragelsen for to generasjoner siden.
Foreldre av i dag tråkker opp nye viktige stier. De er oftere bevisst betydningen av å møte følelsene til barnet og hvordan barn kan trygges av voksne. For mange er det viktig å unngå å bli hard, avvisende eller skremmende for barna sine. De vil stå ved barnets side som en støttespiller, lytte oppmerksomt til deres behov og bevare høy tillit hos barnet. Dette er verdifulle aspekter ved et godt og varmt lederskap, som virkelig kan styrke selvfølelsen til dagens barn.
Men voksne kan også gå i en annen grøft: Vi kan bli så usikre eller kjenne så mye ubehag i møte med barnas følelser, at vi får et svakt eller utydelig uttrykk. Mange foreldre vi snakker med kjenner seg igjen i denne grøften.
Begge grøfter bringer oss ut av det gode lederskapet. Vi vil alle stadig gå i den ene og andre grøfta i møte med både barn og andre vi skal lede. Samtidig er det vanlig at vi har litt lettere for å gå i én av dem.
Se for deg at du skal over et farvann i ruskete vær, med en båt som ser noe shabby ut. Først ser du for deg en kaptein som virker usikker og vag, som gir deg noen utydelige beskjeder og ber deg ta plass. Deretter se for deg samme scenariet, med en kaptein som sier med varmt smil: «Jeg vet båten ikke ser topp ut, men den har klart dette mange ganger før. Dette skal gå fint.» Og kapteinen gir deg tydelige beskjeder om hvor redningsvesten er, og hvor du skal sitte. Hvem ville ikke valgt siste kapteinen?
Barn trenger det varme lederskapet. De trenger tryggheten det gir å vite hvem som bestemmer og hvilke forventninger og rammer de har. Det er viktig å kjenne at en stødig voksen kan ta dem igjennom vanskelig farvann. Samtidig trenger de at voksne er oppmerksomme på deres behov og er med de i ulike følelser. De trenger tillit til at voksne kan innrømme feil og si unnskyld. Og om noe blir for vanskelig, eller skadelig for barnet, må de kunne stole på at vi kan justere kurs. Respekten for en leder skal komme av tillit og tiltro, ikke redsel.
Ulike syn på det gode lederskapet påvirker ofte kommunikasjonen mellom voksne rundt barna. Der noen er redd for å presse for langt og miste tilliten til barnet, kan andre være mer redd for å «sy puter». Der noen er opptatt av at voksne bestemmer og barn må innordne seg, kan andre være mer opptatt av å følge barnets behov. Det kan bli dragkamper av disse ulikhetene, der partene kan trekke mot hver sin grøft. De kan da tolke hverandre som for hard eller for myk. Midt i dette står barnet.
Når voksne etterstreber det varme, kloke lederskapet, gjør det en forskjell for barn. Det kan være en rettesnor i situasjoner hvor det ikke finnes klare svar på hva som er best for barnet. Når vi voksne blir bevisst grøftene vi går i, kan vi også utvikle oss og forstå oss selv bedre. Kanskje vi også da kan forstå andre voksne rundt barnet bedre, og øke sjansen for å finne balansen sammen.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Donald Low
Mort Laitner
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
visit website
