Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.
Men vi er alle rystet. Lidelsene er så ubegripelige at det er vanskelig å ta inn over seg. Brutaliteten, håpløsheten og umenneskeligheten. Helvete i Gaza blir virkeligere fordi vi får enda flere bilder, enda flere historier. I Ukraina holder de også krigen gående. Det er ekstremt nå, men uroen og usikkerheten har bygget seg opp over tid. Forsvarsbudsjetter økes, allianser styrkes. Hvordan havna vi her igjen? Med alt dette har et spørsmål meldt seg i hodet mitt stadig oftere, hvorfor utvikler vi oss ikke som mennesker? Ja, hvorfor blir vi ikke smartere?
Det er enorm utvikling. Vi hører hele tiden om teknologien, det går fortere enn før. Hjelpemidler, kunstig intelligens, kommunikasjon. En rivende utvikling i høyt tempo. Vi jager det. Nye måter å dyrke og tilvirke mat på. Vi må mette fler, så vi effektiviserer og innoverer. Til det går på helsa løs for matvarene selv, og litt til. Salgsorganisasjoner må selge mer, fortere, for å øke inntjeningen og tilfredsstille ledere og eiere. Samtidig må vi redde klimaet, så vi må gjenbruke og redusere, men likevel forbruke. Vi prøver vekst uten utslipp, det ultimate målet.
Det er i lys av dette og det som skjer rundt oss, jeg har lurt på dette. Har vi glemt å utvikle oss som mennesker? Vi virker forbausende like som tidligere. Vi krangler, kriger og sloss. Vi bryter ned og kåler med relasjoner, mellom mennesker og land. Vi strever fortsatt med å kommunisere på tvers av kulturer. Her hjemme øker angst og depresjon, blant unge har det doblet seg på 10år. 44 prosent oppgir å være plaget av ensomhet i større eller mindre grad. Vi har henda fulle av duppeditter, men vi er de samme luringene som opererer dem. Skjermtiden går til himmels og oppførselen fra voksne mennesker i sosiale medier ligner den vi ser i sandkassen i barnehagen når blodsukkeret er på sitt laveste. Med fare for å virke dystopisk, men vi virker rett og slett ikke å få det helt til.
Det mangler ikke på forsøk på menneskelig utvikling. Sosiale medier flommer over av coacher og motivatorer, det ene med flere følgere enn den andre. Alle har de svaret på hvordan du kan bli den beste utgaven av deg selv. Men med hvilket mål? Det virker ofte å være å realisere seg selv. Levere på jobb og henge med på utviklingen, der hvor utviklingen finner sted, i det systemet vi har laget.
Burde vi si at det er greit nå? At det holder med utvikling av teknologi, salg og vekst. Si oss fornøyd inntil videre og flytte fokus. Til menneskene. Til hverandre. Bare sette strek over tech-bransjen og salgsorganisasjoner. Nå skal alle inn i respekt-bransjen og likeverdsorganisasjoner. Hvor vi bruker enorme ressurser utelukkende på å forstå hverandre, respektere hverandre og leve hånd i hånd, uavhengig av hvem du tenker på når du legger deg. Og ikke én verdensdag for psykisk helse eller én markering foran Stortinget. Nei, holde det gående i årevis for å ta et ordentlig skippertak og skjerpe oss hele gjengen. Det er rett og slett det vi driver med. Hva jobber du med nå da? Jeg er Key Respect Manager, jeg nå. Og du? Nei, du, jeg gikk over i en stilling som Senior Equality Advisor, jobber bredt med et team som tenker oppførsel på et mer helhetlig plan.
Selvfølgelig vet jeg det er en naiv tanke. Men hva skal man tenke når barn ikke vokser opp fordi noen mener noen andre ikke har rett til et liv sånn som du har rett til ditt. Fordi vi ikke evner å snakke sammen. Og når de hjerteskjærende konsekvensene ikke er et utslag av en naturkatastrofe eller ulykke, men en konsekvens av et valg gjort av et menneske. Et sånt som deg og meg.
Men vi er alle rystet. Lidelsene er så ubegripelige at det er vanskelig å ta inn over seg. Brutaliteten, håpløsheten og umenneskeligheten. Helvete i Gaza blir virkeligere fordi vi får enda flere bilder, enda flere historier. I Ukraina holder de også krigen gående. Det er ekstremt nå, men uroen og usikkerheten har bygget seg opp over tid. Forsvarsbudsjetter økes, allianser styrkes. Hvordan havna vi her igjen? Med alt dette har et spørsmål meldt seg i hodet mitt stadig oftere, hvorfor utvikler vi oss ikke som mennesker? Ja, hvorfor blir vi ikke smartere?
Det er enorm utvikling. Vi hører hele tiden om teknologien, det går fortere enn før. Hjelpemidler, kunstig intelligens, kommunikasjon. En rivende utvikling i høyt tempo. Vi jager det. Nye måter å dyrke og tilvirke mat på. Vi må mette fler, så vi effektiviserer og innoverer. Til det går på helsa løs for matvarene selv, og litt til. Salgsorganisasjoner må selge mer, fortere, for å øke inntjeningen og tilfredsstille ledere og eiere. Samtidig må vi redde klimaet, så vi må gjenbruke og redusere, men likevel forbruke. Vi prøver vekst uten utslipp, det ultimate målet.
Det er i lys av dette og det som skjer rundt oss, jeg har lurt på dette. Har vi glemt å utvikle oss som mennesker? Vi virker forbausende like som tidligere. Vi krangler, kriger og sloss. Vi bryter ned og kåler med relasjoner, mellom mennesker og land. Vi strever fortsatt med å kommunisere på tvers av kulturer. Her hjemme øker angst og depresjon, blant unge har det doblet seg på 10år. 44 prosent oppgir å være plaget av ensomhet i større eller mindre grad. Vi har henda fulle av duppeditter, men vi er de samme luringene som opererer dem. Skjermtiden går til himmels og oppførselen fra voksne mennesker i sosiale medier ligner den vi ser i sandkassen i barnehagen når blodsukkeret er på sitt laveste. Med fare for å virke dystopisk, men vi virker rett og slett ikke å få det helt til.
Det mangler ikke på forsøk på menneskelig utvikling. Sosiale medier flommer over av coacher og motivatorer, det ene med flere følgere enn den andre. Alle har de svaret på hvordan du kan bli den beste utgaven av deg selv. Men med hvilket mål? Det virker ofte å være å realisere seg selv. Levere på jobb og henge med på utviklingen, der hvor utviklingen finner sted, i det systemet vi har laget.
Burde vi si at det er greit nå? At det holder med utvikling av teknologi, salg og vekst. Si oss fornøyd inntil videre og flytte fokus. Til menneskene. Til hverandre. Bare sette strek over tech-bransjen og salgsorganisasjoner. Nå skal alle inn i respekt-bransjen og likeverdsorganisasjoner. Hvor vi bruker enorme ressurser utelukkende på å forstå hverandre, respektere hverandre og leve hånd i hånd, uavhengig av hvem du tenker på når du legger deg. Og ikke én verdensdag for psykisk helse eller én markering foran Stortinget. Nei, holde det gående i årevis for å ta et ordentlig skippertak og skjerpe oss hele gjengen. Det er rett og slett det vi driver med. Hva jobber du med nå da? Jeg er Key Respect Manager, jeg nå. Og du? Nei, du, jeg gikk over i en stilling som Senior Equality Advisor, jobber bredt med et team som tenker oppførsel på et mer helhetlig plan.
Selvfølgelig vet jeg det er en naiv tanke. Men hva skal man tenke når barn ikke vokser opp fordi noen mener noen andre ikke har rett til et liv sånn som du har rett til ditt. Fordi vi ikke evner å snakke sammen. Og når de hjerteskjærende konsekvensene ikke er et utslag av en naturkatastrofe eller ulykke, men en konsekvens av et valg gjort av et menneske. Et sånt som deg og meg.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Hvorfor blir vi ikke smartere?
7
0
24.11.2023
Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.
Men vi er alle rystet. Lidelsene er så ubegripelige at det er vanskelig å ta inn over seg. Brutaliteten, håpløsheten og umenneskeligheten. Helvete i Gaza blir virkeligere fordi vi får enda flere bilder, enda flere historier. I Ukraina holder de også krigen gående. Det er ekstremt nå, men uroen og usikkerheten har bygget seg opp over tid. Forsvarsbudsjetter økes, allianser styrkes. Hvordan havna vi her igjen? Med alt dette har et spørsmål meldt seg i hodet mitt stadig oftere, hvorfor utvikler vi oss ikke som mennesker? Ja, hvorfor blir vi ikke smartere?
Det er enorm utvikling. Vi hører hele tiden om teknologien, det går fortere enn før. Hjelpemidler, kunstig intelligens, kommunikasjon. En rivende utvikling i høyt tempo. Vi jager det. Nye måter å dyrke og tilvirke mat på. Vi må mette fler, så vi effektiviserer og innoverer. Til det går på helsa løs for matvarene selv, og litt til. Salgsorganisasjoner må selge mer, fortere, for å øke inntjeningen og tilfredsstille ledere og eiere. Samtidig må vi redde klimaet, så vi må gjenbruke og redusere, men likevel forbruke. Vi prøver vekst uten utslipp, det ultimate målet.
Det er i lys av dette og det som skjer rundt oss, jeg har lurt på dette. Har vi glemt å utvikle oss som mennesker? Vi virker forbausende like som tidligere. Vi krangler, kriger og sloss. Vi bryter ned og kåler med relasjoner, mellom mennesker og land. Vi strever fortsatt med å kommunisere på tvers av kulturer. Her hjemme øker angst og depresjon, blant unge har det doblet seg på 10år. 44 prosent oppgir å være plaget av ensomhet i større eller mindre grad. Vi har henda fulle av duppeditter, men vi er de samme luringene som opererer dem. Skjermtiden går til himmels og oppførselen fra voksne mennesker i........
© Tønsbergs Blad
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Donald Low
Mort Laitner
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
