Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Disse opptil 250 meter høye fremmedelementene i naturen som lager lyd, gir blinkende refleks og skygge fra sola og har blinkende lanterner i toppen døgnet rundt. Til sammenligning er Slottsfjellet 63 meter høyt, selve tårnet 17 meter høyt, totalt 80 meter. Altså, en moderne, siste generasjons vindturbin rager tre ganger så høyt som Slottsfjellet med tårnet oppå, og turbinene står i klynger som dekker enorme områder og er synlige østenfor sol og vestenfor måne.
Allikevel står vi en situasjon hvor det florerer med vindkraftprosjekter. Hvordan har vi havnet her? Turbinene bygger seg ikke sjøl, men av mennesker, og da tenker jeg svaret ligger hos oss og vi kan bestemme om prosjektene skal gjennomføres.
Les også
Vindkraft og solcelleparker i vakre naturområder?
Ulike standpunkt
Jeg velger å dele oss mennesker inn i tre grupper i denne saken:
* En liten gruppe pengesterke investorer og deres lobbyister som ser en økonomisk egeninteresse i å delta i denne industrien og å få et godt sugerør ned i den norske subsidie-bingen.
* Gruppe to er en stor, og tilsynelatende voksende gruppe vanlige mennesker, som av mange ulike grunner har bestemt seg for at vindturbiner, det skal vi ikke ha, uansett.
* Den tredje gruppen består av de av oss som tenker: «Vi må jo ha den krafta, så da er det vel ingen vei utenom». I denne gruppen er det mange politikere (beslutningstakere) og mange vanlige folk. Det er til denne gruppen jeg primært henvender meg.
Les også
Skal vi ofre Vestfold-naturen for Telemarks Google-prosjekt?
Hvordan står det egentlig til?
Jeg ønsker at alle bruker litt tid på å vurdere to sider av saken:
1) Er det virkelig slik at vi trenger denne nye krafta. Og hvis vi trenger den, trenger vi den bare når det blåser?
2) Hvis vi har underskudd på kraft, er da vindkraft en fornuftig og riktig løsning eller finnes det andre og kanskje bedre løsninger?
Les også
Krever at Senterpartiet snur
Jeg har noen innspill å ta med i vurderingen:
* Punkt 1: Det er kanskje ikke vi som trenger krafta; det er Google, TikTok og andre datasentre, samt mange planlagte hydrogen- og ammoniakkfabrikker. Jeg ønsker at alle setter seg litt inn i om det er smart å bruke energi til dette. Gir dette arbeidsplasser? Er det energiøkonomisk? Det må videre bygges overføringslinjer fra vindkraftanleggene til strømnettet og fra strømnettet til disse nye industriene. Hvem er det som betaler denne storstilte utbyggingen av nettet?
Les også
Atomkraft i Norge: Strålende løsning eller urealistisk eventyr?
* Punkt 2: Har vi mangel på kraft, eller har vi overskudd? Hvis det så er knapphet på energi kan det løses på to måter; man kan skaffe mer på ulike måter eller man kan være mer sparsom og smart. Vi bruker svært mye av vår energi til oppvarming. Med tanke på sparing kan jordvarme være smart: for hver kilowatt vi bruker i et jordvarmeanlegg får vi to til fire kilowatt tilbake; døgnet rundt, året rundt. Med tanke på andre energikilder: Hva kan vi få til ved å modernisere våre gamle vannkraftverk? Eller hva med kjernekraft? Sverige, Frankrike og mange andre land satser nå stort på kjernekraft, og når disse er i gang med stabil produksjon vil vindkraften få en overlegen konkurrent og bli utkonkurrert.
Les også
Kjernekraft fortjener seriøs debatt – ikke flåsete ytringer
Noen hevder kjernekrafta vil bli dyr. Vi har de siste to åra lært at det er markedet som bestemmer prisen, uavhengig av hva det koster å produsere, på ulike måter, på ulike steder. Vi har et åpent marked hvor meglerne på strømbørsene bestemmer.
Lykke til med informasjonssøket! Dernest ønsker jeg alle god tur til fjells!
Disse opptil 250 meter høye fremmedelementene i naturen som lager lyd, gir blinkende refleks og skygge fra sola og har blinkende lanterner i toppen døgnet rundt. Til sammenligning er Slottsfjellet 63 meter høyt, selve tårnet 17 meter høyt, totalt 80 meter. Altså, en moderne, siste generasjons vindturbin rager tre ganger så høyt som Slottsfjellet med tårnet oppå, og turbinene står i klynger som dekker enorme områder og er synlige østenfor sol og vestenfor måne.
Allikevel står vi en situasjon hvor det florerer med vindkraftprosjekter. Hvordan har vi havnet her? Turbinene bygger seg ikke sjøl, men av mennesker, og da tenker jeg svaret ligger hos oss og vi kan bestemme om prosjektene skal gjennomføres.
Jeg velger å dele oss mennesker inn i tre grupper i denne saken:
* En liten gruppe pengesterke investorer og deres lobbyister som ser en økonomisk egeninteresse i å delta i denne industrien og å få et godt sugerør ned i den norske subsidie-bingen.
* Gruppe to er en stor, og tilsynelatende voksende gruppe vanlige mennesker, som av mange ulike grunner har bestemt seg for at vindturbiner, det skal vi ikke ha, uansett.
* Den tredje gruppen består av de av oss som tenker: «Vi må jo ha den krafta, så da er det vel ingen vei utenom». I denne gruppen er det mange politikere (beslutningstakere) og mange vanlige folk. Det er til denne gruppen jeg primært henvender meg.
Jeg ønsker at alle bruker litt tid på å vurdere to sider av saken:
1) Er det virkelig slik at vi trenger denne nye krafta. Og hvis vi trenger den, trenger vi den bare når det blåser?
2) Hvis vi har underskudd på kraft, er da vindkraft en fornuftig og riktig løsning eller finnes det andre og kanskje bedre løsninger?
Jeg har noen innspill å ta med i vurderingen:
* Punkt 1: Det er kanskje ikke vi som trenger krafta; det er Google, TikTok og andre datasentre, samt mange planlagte hydrogen- og ammoniakkfabrikker. Jeg ønsker at alle setter seg litt inn i om det er smart å bruke energi til dette. Gir dette arbeidsplasser? Er det energiøkonomisk? Det må videre bygges overføringslinjer fra vindkraftanleggene til strømnettet og fra strømnettet til disse nye industriene. Hvem er det som betaler denne storstilte utbyggingen av nettet?
* Punkt 2: Har vi mangel på kraft, eller har vi overskudd? Hvis det så er knapphet på energi kan det løses på to måter; man kan skaffe mer på ulike måter eller man kan være mer sparsom og smart. Vi bruker svært mye av vår energi til oppvarming. Med tanke på sparing kan jordvarme være smart: for hver kilowatt vi bruker i et jordvarmeanlegg får vi to til fire kilowatt tilbake; døgnet rundt, året rundt. Med tanke på andre energikilder: Hva kan vi få til ved å modernisere våre gamle vannkraftverk? Eller hva med kjernekraft? Sverige, Frankrike og mange andre land satser nå stort på kjernekraft, og når disse er i gang med stabil produksjon vil vindkraften få en overlegen konkurrent og bli utkonkurrert.
Noen hevder kjernekrafta vil bli dyr. Vi har de siste to åra lært at det er markedet som bestemmer prisen, uavhengig av hva det koster å produsere, på ulike måter, på ulike steder. Vi har et åpent marked hvor meglerne på strømbørsene bestemmer.
Lykke til med informasjonssøket! Dernest ønsker jeg alle god tur til fjells!
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
