KULTURARV
De gamle LP-platene passet fint i bokhylla, men da musikken kom på CD ble det verre. De var for små til å fylle ut plassen i høyden, og behovet ble stort for en bedre løsning: CD-hylla. Smale tårn designet kun til denne bruken, og et helt håpløst møbel til absolutt alt annet. Men alle skulle ha dem. Så kom datamaskinen og internett. Musikken skulle lagres oppe i «skyen», som det heter, sammen med alle kattevideoene og bli tilgjengelig fra din egen lomme overalt.
Men skyen, hvor er nå den? Den er selvsagt ikke over oss, men på bakken, i enorme datasentre som krever digre tomtearealer og tilgang til store mengder kraft. Det er stadig diskusjoner om hvor de skal ligge, om vi skal ofre dyrket mark eller turområder er noen av spørsmålene som blir drøftet. Det er jo også snakk om arbeidsplasser, og behovet blir bare større og større. En middels influenser lager tross alt hundre videoer om dagen. Sånt tar plass.
Havn mellom Horten og Åsgårdstrand?
I Vestfold i 1966 gikk diskusjonene om noe helt annet. Havnekapasiteten i Oslo var sprengt, og kunne ikke lenger stille opp for den kraftig økende skipstrafikken. Vestfold trengte en sentralhavn for å avlaste Oslo, og alle vestfoldbyene ville være med i kampen. Etter et stort møte arrangert av Tønsbergs Blad, tegnet statslos Oddvar Andreassen et forslag til det han mener er det beste stedet for en havn:
«På Horten-Borre-landet vil man få til disposisjon en strekning på ca. fire kilometers lengde og opp til en kilometers bredde. Statslos Andreassen sier: Man kan tenke seg en 75000-tonner som skal til Oslo. Den tar los om bord ved utløpet av Oslofjorden i tett tåke og blir ført opp til Langgrunden (Nord på kartskissen). Der må den ligge å vente på bedre vær, la oss si i 4 dager. Det koster den dag i dag ca. 5000 kr pr. time. Med en havn som antydet ville det være mulig for den å losse eller laste, gå ut igjen og la los gå fra borde lenge før den kunne tenke seg å gå videre til Oslo.»
På tegningen er det satt rette streker langs hele kystlinjen. Kaikanten er antagelig flere meter høy og man er avhengig av store lagerområder, kjøreveier og togskinner på land innenfor kaien for å ta unna den enorme mengden med varer som skal komme med skipene. Som du ser på kartet, er hele kysten mellom Åsgårdstrand og Horten fylt opp med betong.
… eller i Tønsberg?
Havnesjefen i Tønsberg var ikke enig. Han mente det måtte være mye bedre å legge sentralhavnen til Tønsberg:
– En tør formode at utbyggingen av hele Træla, samt utdyping og sprenging av Husøysundet vil bli adskillig billigere enn prosjektet i Hortens-regionen, og ved Træla-prosjektet vil man vinne inn adskillig land som kan komme havnen og distriktet til gode i form av sentrale industritomter.
Tenk deg betong i flere meters høyde på Rosanes, Kilen, Råel og Kalvetangen, en kanal med dimensjoner som Suezkanalen gjennom Husøysundet og tilgangsveier og industribygninger på land. Tankskip som venter i kø på lossing i vannet mellom kaiene.
Behovet forsvant
Det ble aldri noe sentralhavn hverken på Borre eller i Tønsberg. Hvorfor? Fordi behovet endret seg. Akkurat som med CD-hylla. Vi har fremdeles skip, men jeg har ikke i min levetid hørt en eneste gang at det er behov for flere kaier en dem vi allerede har.
Kanskje det er sånn med datasentrene også? Kommer det nye løsninger som vi ikke kjenner enda? Eller ender vi opp med å bygge enorme haller som ikke er egnet for noe annet enn det de var ment for, om behovet dekkes på andre måter? Jeg har ikke fasit, men det var det ingen som hadde da de planla sentralhavn heller.
En gang så jeg en mann på gjenvinningsstasjonen som kastet en hel tilhenger full av CD-hyller. Flotte møbler i mørkt treverk med sota glassdører. Det som var helt nødvendig for noen få år siden hadde mistet all sin verdi. Men i dette tilfellet var det bare eieren av hyllene som hadde tapt noe.
De gamle LP-platene passet fint i bokhylla, men da musikken kom på CD ble det verre. De var for små til å fylle ut plassen i høyden, og behovet ble stort for en bedre løsning: CD-hylla. Smale tårn designet kun til denne bruken, og et helt håpløst møbel til absolutt alt annet. Men alle skulle ha dem. Så kom datamaskinen og internett. Musikken skulle lagres oppe i «skyen», som det heter, sammen med alle kattevideoene og bli tilgjengelig fra din egen lomme overalt.
Men skyen, hvor er nå den? Den er selvsagt ikke over oss, men på bakken, i enorme datasentre som krever digre tomtearealer og tilgang til store mengder kraft. Det er stadig diskusjoner om hvor de skal ligge, om vi skal ofre dyrket mark eller turområder er noen av spørsmålene som blir drøftet. Det er jo også snakk om arbeidsplasser, og behovet blir bare større og større. En middels influenser lager tross alt hundre videoer om dagen. Sånt tar plass.
I Vestfold i 1966 gikk diskusjonene om noe helt annet. Havnekapasiteten i Oslo var sprengt, og kunne ikke lenger stille opp for den kraftig økende skipstrafikken. Vestfold trengte en sentralhavn for å avlaste Oslo, og alle vestfoldbyene ville være med i kampen. Etter et stort møte arrangert av Tønsbergs Blad, tegnet statslos Oddvar Andreassen et forslag til det han mener er det beste stedet for en havn:
«På Horten-Borre-landet vil man få til disposisjon en strekning på ca. fire kilometers lengde og opp til en kilometers bredde. Statslos Andreassen sier: Man kan tenke seg en 75000-tonner som skal til Oslo. Den tar los om bord ved utløpet av Oslofjorden i tett tåke og blir ført opp til Langgrunden (Nord på kartskissen). Der må den ligge å vente på bedre vær, la oss si i 4 dager. Det koster den dag i dag ca. 5000 kr pr. time. Med en havn som antydet ville det være mulig for den å losse eller laste, gå ut igjen og la los gå fra borde lenge før den kunne tenke seg å gå videre til Oslo.»
På tegningen er det satt rette streker langs hele kystlinjen. Kaikanten er antagelig flere meter høy og man er avhengig av store lagerområder, kjøreveier og togskinner på land innenfor kaien for å ta unna den enorme mengden med varer som skal komme med skipene. Som du ser på kartet, er hele kysten mellom Åsgårdstrand og Horten fylt opp med betong.
Havnesjefen i Tønsberg var ikke enig. Han mente det måtte være mye bedre å legge sentralhavnen til Tønsberg:
– En tør formode at utbyggingen av hele Træla, samt utdyping og sprenging av Husøysundet vil bli adskillig billigere enn prosjektet i Hortens-regionen, og ved Træla-prosjektet vil man vinne inn adskillig land som kan komme havnen og distriktet til gode i form av sentrale industritomter.
Tenk deg betong i flere meters høyde på Rosanes, Kilen, Råel og Kalvetangen, en kanal med dimensjoner som Suezkanalen gjennom Husøysundet og tilgangsveier og industribygninger på land. Tankskip som venter i kø på lossing i vannet mellom kaiene.
Det ble aldri noe sentralhavn hverken på Borre eller i Tønsberg. Hvorfor? Fordi behovet endret seg. Akkurat som med CD-hylla. Vi har fremdeles skip, men jeg har ikke i min levetid hørt en eneste gang at det er behov for flere kaier en dem vi allerede har.
Kanskje det er sånn med datasentrene også? Kommer det nye løsninger som vi ikke kjenner enda? Eller ender vi opp med å bygge enorme haller som ikke er egnet for noe annet enn det de var ment for, om behovet dekkes på andre måter? Jeg har ikke fasit, men det var det ingen som hadde da de planla sentralhavn heller.
En gang så jeg en mann på gjenvinningsstasjonen som kastet en hel tilhenger full av CD-hyller. Flotte møbler i mørkt treverk med sota glassdører. Det som var helt nødvendig for noen få år siden hadde mistet all sin verdi. Men i dette tilfellet var det bare eieren av hyllene som hadde tapt noe.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Rachel Marsden
Donald Low
Bradley Blankenship
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
visit website
