HIMMEL OVER LIVET
Men et kirkeskip har i bunnen en symbolsk verdi, vi er en kirke og et folk på vandring.
På en vandring fra et sted og til et annet sted. Som skipet seiler fra en havn med et mål om å komme frem til en annen havn. Havet og livet er fylt med gode dager og dager med små eller store bølger. Et annet skip som også er på vandring, er vikingskipet Saga Farmann, som har seilt fra Tønsberg til Istanbul. Folk har til enhver tid vært på vandring som for eksempel vikinger, flyktninger og emigranter. For å oppdage nye steder eller etablere seg på nytt. Noen er på vandring fordi det er lite arbeid, krig eller andre trusler.
Men de fleste undrer seg til også til tider over selve livet. Hva ser vi og oppdager vi på livets vandring? Hva er meningen, håpet og troen for livet? Kirkeskipet symboliserer når det henger i kirken at det tåler livets bølger. Baugen henger i retning alteret. Alterbildet i domkirken et preget av Jesus, men det er ikke så enkelt å oppdage. For bildet er ganske mørkt. Man må faktisk ganske nær for å se og oppdage Jesus, som for meg bidrar både til mening, håp og tro.
Påskefeiringen for oss er over for i år. Men en fortelling fra det nye testamentet forteller oss om Emmausvandrerne, som gikk fra Jerusalem til byen Emmaus. De var nedbrutte og triste. Påskefeiringen hadde endt i det tragiske at Jesus ble hengt på korset og døde. De forventet egentlig at Jesus skulle bli den nye kongen som skulle frelse dem fra de styresmakter som regjerte. De var forvirret og urolig for hva som kom til å skje, nå når Jesus var død. Så, mens de gikk, kom Jesus og vandret sammen med dem, men de kjente ham ikke igjen. Jesus snakket med dem om alt som profetene hadde fortalt, at Jesus måtte dø og stå opp igjen. Han fortalte dem også alt hva som sto om ham i skriftene.
Da de kom frem til byen Emmaus, inviterte de Jesus til å spise sammen med dem, selv om de ikke skjønte hvem han var. Mens de satt til bords, tok Jesus brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem. Da plutselig kjente de ham igjen. Deres øyne ble åpnet i et gjenkjennelsesøyeblikk.
For litt siden så jeg et bilde av en kunstner som heter Roger Wagner. Han hadde malt et bilde av noen hus og en svingete vei. Oppe på en veranda på ett av husene litt under en pergola satt det en mann og pratet med en person. Mannen var et bilde på Jesus, der Jesus ikke var særlig synlig. Han var ikke så lett å oppdage. Kanskje kan også Jesus oppleves litt skjult i vår verden i dag også. På samme måte som jeg tidligere nevnte at Jesus kan være vanskelig å oppdage på alterbildet i domkirken. For bildet er ganske mørkt. Man må faktisk ganske nær for å se og oppdage Jesus.
Jesus er hjørnesteinen som ble vraket, men han sto opp igjen og er med oss på livets vei. Selv om livet kan være som havet, både blikk stille, litt bølger og store bølger.
Emmausvandrerne oppdaget hvem Jesus var når han delte ut nattverden. Da kunne de SE hvem han var, og de kjente han igjen. Men det er ikke bare i nattverden vi kan se eller oppdage Jesus. Ved å møte «vår neste» kan vi oppdage hvem Jesus er om vi lar våre øyne åpnes, i tro.
Tro kommer inn der vi ikke lenger kan forklare. Mange teologer, forskere og historikere kan si mye om Jesus når han levde og døde. Det er også mange som så Jesus etter at han sto opp igjen, men ingen kunne bevitne selve oppstandelsen. Det er her troen kommer inn. Vi må selv oppdage Ham. Jesus viste seg for disiplene og mange flere, spiste med dem, snakket med dem og ga dem et oppdrag: Gå derfor ut og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager.
Når jeg var barn lærte jeg en sang som låt litt som dette: «Min båt er så liten og havet så stort. Men Jesus har grepet min hånd. Når han styrer båten så går det så bra. På veien til himmelens land». Ja, det er en barnesang, men jeg kom på denne når jeg startet med å snakke om kirkeskipet som henger i domkirken. Om man lar Jesus være med på livsreisen kan man oppdage både mening og håp som berikelser på veien.
Selv om jeg nå har skrevet en del om tro og kirkeskip, håper jeg at du kan tenke på hvilken betydning et symbolet skip kan betyr for deg. Et skip på en seilas fra en havn til en annen og du på din livsvandring i livet.
Men et kirkeskip har i bunnen en symbolsk verdi, vi er en kirke og et folk på vandring.
På en vandring fra et sted og til et annet sted. Som skipet seiler fra en havn med et mål om å komme frem til en annen havn. Havet og livet er fylt med gode dager og dager med små eller store bølger. Et annet skip som også er på vandring, er vikingskipet Saga Farmann, som har seilt fra Tønsberg til Istanbul. Folk har til enhver tid vært på vandring som for eksempel vikinger, flyktninger og emigranter. For å oppdage nye steder eller etablere seg på nytt. Noen er på vandring fordi det er lite arbeid, krig eller andre trusler.
Men de fleste undrer seg til også til tider over selve livet. Hva ser vi og oppdager vi på livets vandring? Hva er meningen, håpet og troen for livet? Kirkeskipet symboliserer når det henger i kirken at det tåler livets bølger. Baugen henger i retning alteret. Alterbildet i domkirken et preget av Jesus, men det er ikke så enkelt å oppdage. For bildet er ganske mørkt. Man må faktisk ganske nær for å se og oppdage Jesus, som for meg bidrar både til mening, håp og tro.
Påskefeiringen for oss er over for i år. Men en fortelling fra det nye testamentet forteller oss om Emmausvandrerne, som gikk fra Jerusalem til byen Emmaus. De var nedbrutte og triste. Påskefeiringen hadde endt i det tragiske at Jesus ble hengt på korset og døde. De forventet egentlig at Jesus skulle bli den nye kongen som skulle frelse dem fra de styresmakter som regjerte. De var forvirret og urolig for hva som kom til å skje, nå når Jesus var død. Så, mens de gikk, kom Jesus og vandret sammen med dem, men de kjente ham ikke igjen. Jesus snakket med dem om alt som profetene hadde fortalt, at Jesus måtte dø og stå opp igjen. Han fortalte dem også alt hva som sto om ham i skriftene.
Da de kom frem til byen Emmaus, inviterte de Jesus til å spise sammen med dem, selv om de ikke skjønte hvem han var. Mens de satt til bords, tok Jesus brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem. Da plutselig kjente de ham igjen. Deres øyne ble åpnet i et gjenkjennelsesøyeblikk.
For litt siden så jeg et bilde av en kunstner som heter Roger Wagner. Han hadde malt et bilde av noen hus og en svingete vei. Oppe på en veranda på ett av husene litt under en pergola satt det en mann og pratet med en person. Mannen var et bilde på Jesus, der Jesus ikke var særlig synlig. Han var ikke så lett å oppdage. Kanskje kan også Jesus oppleves litt skjult i vår verden i dag også. På samme måte som jeg tidligere nevnte at Jesus kan være vanskelig å oppdage på alterbildet i domkirken. For bildet er ganske mørkt. Man må faktisk ganske nær for å se og oppdage Jesus.
Jesus er hjørnesteinen som ble vraket, men han sto opp igjen og er med oss på livets vei. Selv om livet kan være som havet, både blikk stille, litt bølger og store bølger.
Emmausvandrerne oppdaget hvem Jesus var når han delte ut nattverden. Da kunne de SE hvem han var, og de kjente han igjen. Men det er ikke bare i nattverden vi kan se eller oppdage Jesus. Ved å møte «vår neste» kan vi oppdage hvem Jesus er om vi lar våre øyne åpnes, i tro.
Tro kommer inn der vi ikke lenger kan forklare. Mange teologer, forskere og historikere kan si mye om Jesus når han levde og døde. Det er også mange som så Jesus etter at han sto opp igjen, men ingen kunne bevitne selve oppstandelsen. Det er her troen kommer inn. Vi må selv oppdage Ham. Jesus viste seg for disiplene og mange flere, spiste med dem, snakket med dem og ga dem et oppdrag: Gå derfor ut og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager.
Når jeg var barn lærte jeg en sang som låt litt som dette: «Min båt er så liten og havet så stort. Men Jesus har grepet min hånd. Når han styrer båten så går det så bra. På veien til himmelens land». Ja, det er en barnesang, men jeg kom på denne når jeg startet med å snakke om kirkeskipet som henger i domkirken. Om man lar Jesus være med på livsreisen kan man oppdage både mening og håp som berikelser på veien.
Selv om jeg nå har skrevet en del om tro og kirkeskip, håper jeg at du kan tenke på hvilken betydning et symbolet skip kan betyr for deg. Et skip på en seilas fra en havn til en annen og du på din livsvandring i livet.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Rachel Marsden
Donald Low
Bradley Blankenship
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
visit website
