Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
For Norge, som ikke har nødvendig erfaring og kompetanse, vil byggingen av atomkraftverk være som å legge verdens mest kompliserte puslespill uten å ha peiling på hvor halvparten av brikkene befinner seg. Finland, med all sin erfaring, brukte 17 år på å fullføre sitt nyeste atomkraftverk. Sytten år! Og her står vi midt i en pågående energikrise, og mange tenker at vi kan vente i flere tiår på at strømmen skal bli tilgjengelig nå når vi trenger den aller mest.
Les også
Vil bygge atomkraftverk på Slagentangen: – En fryktelig dårlig idé
Vi hører ofte snakk om små modulære reaktorer (SMR), som vil få plass på et areal lik en fotballbane. En vesentlig ulempe er at teknologien bak SMR for øyeblikket er like eksisterende som flyvende biler. Vi snakker om reaktorer som fremdeles bare eksisterer på tegnebrettet og i Power Point-presentasjoner. Å satse på en teknologi som fortsatt er i spedbarnsstadiet er som å tro at babyens første skritt vil ta den til månen. Spennende, men helt urealistisk.
Les også
TB-leserne har talt: Ønsker kjernekraftverk i Tønsberg
La oss snakke om prisen. Vattenfall, som eier og driver Sveriges atomkraftverk, har fått prisinfo fra leverandører av store konvensjonelle reaktorer og utviklere av SMR. Produksjonsprisene kommer til å ligge på 90 – 112 svenske øre per kilowattime (kWh), men med en ekstra twist – forutsatt årlige subsidier fra den svenske staten på opptil 10 milliarder kroner. Er det virkelig verdt prisen?
Les også
Kjernekraft er ingen løsning for Norge
Krig på to fronter?
Lokalsamfunn vil sannsynligvis reagere sterkt på planene om å bygge kjernekraftverk i sitt nærområde, og atomkraftmotstand kan fort få vindkraftmotstanden til å fremstå som en flau vind. Vi kan ende opp med å kjempe en energikrig på to fronter: mot naturen og mot naboene våre.
Les også
Baklengs inn i fremtiden
Når vi reflekterer over den nylige debatten om deponi av farlig avfall i Dalen gruve i Brevik, ser vi at den lokale motstanden var som en orkan. Debatten inneholdt feilinformasjon og konspirasjonsteorier, og til og med trusler mot meningsmotstandere. Resultatet er, uansett hva en mener om deponiet ved Brevik, at Norge fortsatt mangler et langsiktig deponi for farlig avfall. Denne fortellingen gir oss allerede en forsmak på de mørke skyggene av lokal motstand som venter i kulissene når det gjelder lagringen av atomavfall.
Les også
Jørn mener forslaget vil skape tusenvis av nye arbeidsplasser i Tønsberg: – Særdeles interessant
En annen utfordring som kaster en skygge over atomkraftens strålende fremtid, er kampen for brensel til reaktorene. Etter Putins brutale angrep på Ukraina har Europa forsøkt å befri seg fra energiklørne til Russland ved å erstatte russisk gass med gass fra andre steder, inkludert enorme mengder gass fra Norge. Putin har fortsatt et fast grep om Europas atomkraft. Energy Monitor’s Weekly avslører at Russland er en betydelig kilde til uranleveranser, med godt over 20 prosent av Europas uranimport.
Les også
Kjernekraft er en god idé for Norge
Så før vi hopper hodestups inn i atomuniverset, la oss se på det vi allerede har. Vannkraften er som energiens rockestjerne–den er der, den er pålitelig, og får jobben gjort. Modernisering av eksisterende vannkraft, energieffektivisering og investeringer i sol- og vindkraft til havs og på land virker som en mye mer realistisk vei å gå. La oss ikke bli blendet av atomenes stråler. Fremtiden vår er verdifull, og å satse på noe som fremdeles har flere spørsmålstegn enn en matematikkeksamen, er kanskje ikke den beste veien å gå.
For Norge, som ikke har nødvendig erfaring og kompetanse, vil byggingen av atomkraftverk være som å legge verdens mest kompliserte puslespill uten å ha peiling på hvor halvparten av brikkene befinner seg. Finland, med all sin erfaring, brukte 17 år på å fullføre sitt nyeste atomkraftverk. Sytten år! Og her står vi midt i en pågående energikrise, og mange tenker at vi kan vente i flere tiår på at strømmen skal bli tilgjengelig nå når vi trenger den aller mest.
Vi hører ofte snakk om små modulære reaktorer (SMR), som vil få plass på et areal lik en fotballbane. En vesentlig ulempe er at teknologien bak SMR for øyeblikket er like eksisterende som flyvende biler. Vi snakker om reaktorer som fremdeles bare eksisterer på tegnebrettet og i Power Point-presentasjoner. Å satse på en teknologi som fortsatt er i spedbarnsstadiet er som å tro at babyens første skritt vil ta den til månen. Spennende, men helt urealistisk.
La oss snakke om prisen. Vattenfall, som eier og driver Sveriges atomkraftverk, har fått prisinfo fra leverandører av store konvensjonelle reaktorer og utviklere av SMR. Produksjonsprisene kommer til å ligge på 90 – 112 svenske øre per kilowattime (kWh), men med en ekstra twist – forutsatt årlige subsidier fra den svenske staten på opptil 10 milliarder kroner. Er det virkelig verdt prisen?
Lokalsamfunn vil sannsynligvis reagere sterkt på planene om å bygge kjernekraftverk i sitt nærområde, og atomkraftmotstand kan fort få vindkraftmotstanden til å fremstå som en flau vind. Vi kan ende opp med å kjempe en energikrig på to fronter: mot naturen og mot naboene våre.
Når vi reflekterer over den nylige debatten om deponi av farlig avfall i Dalen gruve i Brevik, ser vi at den lokale motstanden var som en orkan. Debatten inneholdt feilinformasjon og konspirasjonsteorier, og til og med trusler mot meningsmotstandere. Resultatet er, uansett hva en mener om deponiet ved Brevik, at Norge fortsatt mangler et langsiktig deponi for farlig avfall. Denne fortellingen gir oss allerede en forsmak på de mørke skyggene av lokal motstand som venter i kulissene når det gjelder lagringen av atomavfall.
En annen utfordring som kaster en skygge over atomkraftens strålende fremtid, er kampen for brensel til reaktorene. Etter Putins brutale angrep på Ukraina har Europa forsøkt å befri seg fra energiklørne til Russland ved å erstatte russisk gass med gass fra andre steder, inkludert enorme mengder gass fra Norge. Putin har fortsatt et fast grep om Europas atomkraft. Energy Monitor’s Weekly avslører at Russland er en betydelig kilde til uranleveranser, med godt over 20 prosent av Europas uranimport.
Så før vi hopper hodestups inn i atomuniverset, la oss se på det vi allerede har. Vannkraften er som energiens rockestjerne–den er der, den er pålitelig, og får jobben gjort. Modernisering av eksisterende vannkraft, energieffektivisering og investeringer i sol- og vindkraft til havs og på land virker som en mye mer realistisk vei å gå. La oss ikke bli blendet av atomenes stråler. Fremtiden vår er verdifull, og å satse på noe som fremdeles har flere spørsmålstegn enn en matematikkeksamen, er kanskje ikke den beste veien å gå.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Atomkraft i Norge: Strålende løsning eller urealistisk eventyr?
8
0
21.02.2024
Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
For Norge, som ikke har nødvendig erfaring og kompetanse, vil byggingen av atomkraftverk være som å legge verdens mest kompliserte puslespill uten å ha peiling på hvor halvparten av brikkene befinner seg. Finland, med all sin erfaring, brukte 17 år på å fullføre sitt nyeste atomkraftverk. Sytten år! Og her står vi midt i en pågående energikrise, og mange tenker at vi kan vente i flere tiår på at strømmen skal bli tilgjengelig nå når vi trenger den aller mest.
Les også
Vil bygge atomkraftverk på Slagentangen: – En fryktelig dårlig idé
Vi hører ofte snakk om små modulære reaktorer (SMR), som vil få plass på et areal lik en fotballbane. En vesentlig ulempe er at teknologien bak SMR for øyeblikket er like eksisterende som flyvende biler. Vi snakker om reaktorer som fremdeles bare eksisterer på tegnebrettet og i Power Point-presentasjoner. Å satse på en teknologi som fortsatt er i spedbarnsstadiet er som å tro at babyens første skritt vil ta den til månen. Spennende, men helt urealistisk.
Les også
TB-leserne har talt: Ønsker kjernekraftverk i Tønsberg
La oss snakke om prisen. Vattenfall, som eier og driver Sveriges atomkraftverk, har fått prisinfo fra leverandører av store konvensjonelle reaktorer og utviklere av SMR. Produksjonsprisene kommer til å ligge på 90 – 112 svenske øre per kilowattime (kWh), men med en ekstra twist – forutsatt årlige subsidier fra den svenske staten på opptil 10 milliarder kroner. Er det virkelig verdt prisen?
Les også
Kjernekraft er ingen løsning for Norge
Krig på to........
© Tønsbergs Blad
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
