Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av ulike grunner er det en stund siden jeg ga uttrykk for ulike synspunkter i lokalavisa. Etter hvert har det derfor blitt en del saker jeg har blitt engasjert av og som jeg nå synes fortjener en kommentar. I det kommende vil jeg litt kort ta opp tre ulike temaer der alle, på ulikt vis, er knyttet til en felles teknologi – datateknologien. Og alle tre er aktuelle debatt- og problemområder i dag.
Datateknologi i skolen
Endelig har først og fremst politikere – både i og utenfor regjering – tatt tak i mye av den etter hvert ganske ukritiske bruken av ulike datatekniske hjelpemidler i skolen. I en viss grad skjer dette allerede fra skolestart. Særlig gjelder dette bruken av såkalte nettbrett. Selv har jeg stilt spørsmål om slike forhold allerede for flere år siden. Og det som har undret meg er hvor ukritisk skolen selv har vært til denne utviklingen.
Nå ser det ut til at politikerne blir forsvarere av boka og bruk av mer tradisjonelle undervisningshjelpemidler. Jeg har forståelse for læreres lønnskamp, men kanskje hadde det vært bra om de, som gruppe, også hadde engasjert seg sterkere i spørsmål som undervisningsmetodikk og skolens ansvar for sosial utjevning. Det som antakelig særlig vekket politikernes oppmerksomhet i forhold til hva en kan kalle skolens produksjonsforhold er faglige resultater hos elever på ulike undersøkelser. Kanskje særlig gjelder dette ferdigheter i og interesse for språk, lesning og skriving.
Slik jeg ser dette er reaksjonen en nå ser fra regjering og politikere nødvendig og i hva en kan si er i siste minutt. Som et slags følgesignal har en nå endelig også sett behovet for å stoppe bruk av mobiltelefon i en undervisningssituasjon. Noe en jo aldri burde ha tillat.
Men selvfølgelig skal norske elever lære å bruke datateknologi både som hjelpemiddel og som et medium i seg selv. Spørsmålet er imidlertid om når og hvordan dette bør skje. Og dette er spørsmål lærere må engasjere seg sterkere i enn jeg har inntrykk av at de har gjort til i dag.
Eksamensjuks?
I løpet av kort tid har en statsråd gått av og en annen henger vel i en ganske tynn tråd grunnet uttalt bruk av sitater og tekstelementer fra andres artikler, oppgaver o.l. i egen eksamensoppgave. Uten å oppgi kilder. Uten å gi en klar anerkjennelse av andre fagpersoners arbeid. Jeg har selv en liknende utdanning, men den ligger ca. 50 år tilbake i tid. Altså lenge før det fantes mer personlige datamaskiner tilgjengelig. Fordi en da måtte produsere alt selv fra grunnen ble det også mer arbeidskrevende å bruke sitater.
Ofte var det like enkelt å bruke egne beskrivelser og formuleringer. Og uansett, sitater ble grundig merket og forfattere referert til. Det var, slik jeg husker dette, ganske utenkelig å gjøre noe annet. I dag gjør datateknologien det mulig med en utstrakt bruk av sitater og tekstelementer fra ulike kilder. Nettopp denne lette tilgangen til andres arbeid gjør at etikken må være på plass. Og mer enn noen gang. Når en leverer eksamensoppgaver på masternivå, så forutsetter disse å representere et selvstendig arbeid. Her skal en dokumentere egen kompetanse, ikke andres.
Derfor blir det ganske patetisk når en statsråd unnskylder seg med dårlig redigeringsarbeid når det i hennes oppgave er dokumentert flere titalls avskrifter av andres tekster uten referanser. For meg minner dette ganske mye om juks og fanteri.
Et særlig forhold som knytter an til hva jeg mener svekker seriøsiteten ved dagens universitetseksamener så langt opp som masternivå er at det nå kun er en sensor. Det jeg husker fra min tid som student er at selv på lavere nivå – f.eks. grunnfag – var det alltid tre sensorer. Og muntlig eksamen er avviklet. Noe alle fikk tidligere. At datateknologien gir lettelser i arbeidet med en eksamensoppgave, kan gi en mistanke om at hele eksamensinstitusjonen er blitt forenklet og mer overflatisk. Og mindre pålitelig og viktig.
Mastersyken
Tidligere hadde vi et relativt oversiktlig skole- og utdanningssystem. Skulle du bli snekker eller kokk gikk du på en yrkesrettet videregående skole – og eventuelt videre på en fagskole. Ville du bli lærer, ingeniør eller sosionom gikk du på en høyskole og skulle du bli filosof, lektor eller psykolog, eller lege, så fikk du utdannelsen din på et universitet. At flere får høyere utdanning i dag er ikke, i seg selv et problem « ... men snarere at de fleste av utdannelsene er av samme slag.» (professor Thomas Hylland Eriksen i Klassekampen lørdag 03.02)
En har på mange måter brutt den faglige variasjonen og spesialiseringen en tidligere fant i utdanningssystemet. Hylland Eriksen sier det på denne måten: «Problemet er ikke at det skrives for mange masteroppgaver, men at de blir masseprodusert og strømlinjeformet.» (professor Thomas Hylland Eriksen i Klassekampen 03.02) For meg er det naturlig å se utviklingen i høyere utdanning som en refleks av en lang historie med røtter tilbake til grunnskolen, en utvikling der teori i økende grad har hatt forrang framfor praksis. Altså teori, ikke kunnskap.
Kanskje kan den tendensen en ser i dagens skoledebatt i favør av en mer praktisk orientert grunnskole være del av en bevegelse mot et mer erfaringsbasert utdanningsløp. Uansett fagområde. Dette er I så fall en ønsket og nødvendig utvikling.
Les også
Bekymring for elevenes skolehverdag og timetall
Les også
Dramatiske konsekvensar for vidaregåande skular
Les også
Høyre vil ha en ungdomsskolereform – hva vil regjeringen?
Les også
Vil du bu der du veks opp?
Av ulike grunner er det en stund siden jeg ga uttrykk for ulike synspunkter i lokalavisa. Etter hvert har det derfor blitt en del saker jeg har blitt engasjert av og som jeg nå synes fortjener en kommentar. I det kommende vil jeg litt kort ta opp tre ulike temaer der alle, på ulikt vis, er knyttet til en felles teknologi – datateknologien. Og alle tre er aktuelle debatt- og problemområder i dag.
Endelig har først og fremst politikere – både i og utenfor regjering – tatt tak i mye av den etter hvert ganske ukritiske bruken av ulike datatekniske hjelpemidler i skolen. I en viss grad skjer dette allerede fra skolestart. Særlig gjelder dette bruken av såkalte nettbrett. Selv har jeg stilt spørsmål om slike forhold allerede for flere år siden. Og det som har undret meg er hvor ukritisk skolen selv har vært til denne utviklingen.
Nå ser det ut til at politikerne blir forsvarere av boka og bruk av mer tradisjonelle undervisningshjelpemidler. Jeg har forståelse for læreres lønnskamp, men kanskje hadde det vært bra om de, som gruppe, også hadde engasjert seg sterkere i spørsmål som undervisningsmetodikk og skolens ansvar for sosial utjevning. Det som antakelig særlig vekket politikernes oppmerksomhet i forhold til hva en kan kalle skolens produksjonsforhold er faglige resultater hos elever på ulike undersøkelser. Kanskje særlig gjelder dette ferdigheter i og interesse for språk, lesning og skriving.
Slik jeg ser dette er reaksjonen en nå ser fra regjering og politikere nødvendig og i hva en kan si er i siste minutt. Som et slags følgesignal har en nå endelig også sett behovet for å stoppe bruk av mobiltelefon i en undervisningssituasjon. Noe en jo aldri burde ha tillat.
Men selvfølgelig skal norske elever lære å bruke datateknologi både som hjelpemiddel og som et medium i seg selv. Spørsmålet er imidlertid om når og hvordan dette bør skje. Og dette er spørsmål lærere må engasjere seg sterkere i enn jeg har inntrykk av at de har gjort til i dag.
I løpet av kort tid har en statsråd gått av og en annen henger vel i en ganske tynn tråd grunnet uttalt bruk av sitater og tekstelementer fra andres artikler, oppgaver o.l. i egen eksamensoppgave. Uten å oppgi kilder. Uten å gi en klar anerkjennelse av andre fagpersoners arbeid. Jeg har selv en liknende utdanning, men den ligger ca. 50 år tilbake i tid. Altså lenge før det fantes mer personlige datamaskiner tilgjengelig. Fordi en da måtte produsere alt selv fra grunnen ble det også mer arbeidskrevende å bruke sitater.
Ofte var det like enkelt å bruke egne beskrivelser og formuleringer. Og uansett, sitater ble grundig merket og forfattere referert til. Det var, slik jeg husker dette, ganske utenkelig å gjøre noe annet. I dag gjør datateknologien det mulig med en utstrakt bruk av sitater og tekstelementer fra ulike kilder. Nettopp denne lette tilgangen til andres arbeid gjør at etikken må være på plass. Og mer enn noen gang. Når en leverer eksamensoppgaver på masternivå, så forutsetter disse å representere et selvstendig arbeid. Her skal en dokumentere egen kompetanse, ikke andres.
Derfor blir det ganske patetisk når en statsråd unnskylder seg med dårlig redigeringsarbeid når det i hennes oppgave er dokumentert flere titalls avskrifter av andres tekster uten referanser. For meg minner dette ganske mye om juks og fanteri.
Et særlig forhold som knytter an til hva jeg mener svekker seriøsiteten ved dagens universitetseksamener så langt opp som masternivå er at det nå kun er en sensor. Det jeg husker fra min tid som student er at selv på lavere nivå – f.eks. grunnfag – var det alltid tre sensorer. Og muntlig eksamen er avviklet. Noe alle fikk tidligere. At datateknologien gir lettelser i arbeidet med en eksamensoppgave, kan gi en mistanke om at hele eksamensinstitusjonen er blitt forenklet og mer overflatisk. Og mindre pålitelig og viktig.
Tidligere hadde vi et relativt oversiktlig skole- og utdanningssystem. Skulle du bli snekker eller kokk gikk du på en yrkesrettet videregående skole – og eventuelt videre på en fagskole. Ville du bli lærer, ingeniør eller sosionom gikk du på en høyskole og skulle du bli filosof, lektor eller psykolog, eller lege, så fikk du utdannelsen din på et universitet. At flere får høyere utdanning i dag er ikke, i seg selv et problem « ... men snarere at de fleste av utdannelsene er av samme slag.» (professor Thomas Hylland Eriksen i Klassekampen lørdag 03.02)
En har på mange måter brutt den faglige variasjonen og spesialiseringen en tidligere fant i utdanningssystemet. Hylland Eriksen sier det på denne måten: «Problemet er ikke at det skrives for mange masteroppgaver, men at de blir masseprodusert og strømlinjeformet.» (professor Thomas Hylland Eriksen i Klassekampen 03.02) For meg er det naturlig å se utviklingen i høyere utdanning som en refleks av en lang historie med røtter tilbake til grunnskolen, en utvikling der teori i økende grad har hatt forrang framfor praksis. Altså teori, ikke kunnskap.
Kanskje kan den tendensen en ser i dagens skoledebatt i favør av en mer praktisk orientert grunnskole være del av en bevegelse mot et mer erfaringsbasert utdanningsløp. Uansett fagområde. Dette er I så fall en ønsket og nødvendig utvikling.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Rachel Marsden
Donald Low
Bradley Blankenship
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Abbas Juma
Michael Kwet
visit website
