Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi leser i Aura Avis og Tidens Krav at Tingvoll SV har en rekke spørsmål til oss i forbindelse med Fløystadfjellet kraftverk. Først vil vi takke for gode spørsmål, her har vi forsøkt og svare så godt vi kan.
Hva er årsaken til at FOR bruker så mye krefter på å overbevise Tingvoll om å selge naturen sin til dere?
Svar: Fred. Olsen-relaterte selskaper har en stolt historie som strekker seg over 175 år, hvor selskapene kontinuerlig har tilpasset seg samfunnets behov og endringer. Gjennom å investere i fornybare energikilder, ønsker Fred. Olsen Renewables (FOR) å tilpasse seg en verden i endring og være del av løsningen for en bærekraftig framtid. FOR jobber med utvikling av fornybar prosjekter i Norge, Sverige, Storbritannia og Italia, og prosjektet på Fløystadfjellet er en av mulighetene vi jobber med i Norge nå.
Gjennom en grunneieravtale og kommunens aksept ønsker vi å leie en rett til å høste vindressursen på Fløystadfjellet. Tingvoll «selger» ikke sin natur til FOR. Snarere har FOR invitert kommunen og lokale kraftselskaper til å delta i utviklingen av prosjektet. Inntektene som Tingvoll vil motta fra prosjektet, er basert på skattesatser fastsatt av et demokratisk valgt storting. Dette er en mulighet for kommunen til å dra nytte av fornybar energiproduksjon og få inntekter til lokalsamfunn. Gjennom samarbeidet søker FOR ikke bare å utvikle et vindkraftverk, men også å etablere et langsiktig partnerskap som gagner både selskapet, lokalsamfunnet og miljøet.
Hvor mye forventer FOR å få i fortjeneste?
Svar: Det er mange variabler som påvirker dette. Generelt har vindkraftprosjekter i Norge hatt en forventet avkastning på ca. 6-10% på investert kapital, avhengig av prisområde og finansieringsmodell. For å sikre at fellesskapet får mer igjen av slike utbygginger har staten innført grunnrenteskatt og produksjonsavgift, dette har ført til økte inntekter til kommune og stat.
FOR har estimert at vindmølleprosjektet kan gi Tingvoll kommune 17,7 millioner i årlig inntekt. Hvor stor andel av estimert netto inntekt i et gjennomsnittsår for FOR utgjør dette?
Svar: Et vindkraftprosjekt i Tingvoll vil gi betydelige inntekter til kommunen. Det å sammenlikne kommunens årlige inntekter med vindkraftverkets inntekt blir derimot noe upresist. Tingvoll sin inntekt er en risikofri inntekt, der kommunen ikke gjør investeringer i forkant. I tillegg vil Tingvoll få sine inntekter fra eiendomsskatt og produksjonsavgift, som er uavhengig av strømpris. Strømprisen vil derimot påvirke våre inntekter i stor grad, denne kan som alle har sett de siste årene variere mye, fra nesten ingenting i 2020 til svært høye i 2022. I tillegg tar vi som utbygger en stor investering i år 0. Dette medfører store rentekostnader, som vi må dekke med våre inntekter fra framtidig kraftproduksjon.
Vi har gjort noen beregninger over prosjektlevetiden basert på realistiske forutsetninger for kraftpris, investeringskostnad, forventet produksjon, skatter etc. Uten at det er hensiktsmessig å gå inn på tallene, er det interessant å se at våre inntekter etter driftskostnader og før finanskostnader, er ca. i samme størrelsesorden som summen av de offentlige inntektene (eiendomsskatt, produksjonsavgift, selskapsskatt og grunnrenteskatt). I tillegg kommer grunneierinntekter og lokal verdiskaping i både anleggs- og driftsfase. Prosjektet vil med andre ord gi mye tilbake til samfunnet.
Hvorfor ønsker ikke FOR at spørretimen på TEAMS skal være åpen for alle Tingvolls innbyggere?
Svar: Vi har kjørt åpen prosess fra start – det skal vi gjøre også i framtiden. Dette var en mulighet for kommunestyrerepresentantene hvor vi stilte oss til disposisjon dersom de hadde spørsmål i forbindelse med planinitiativet vi har sendt til kommunen.
Vi fikk et spørsmål fra Motvind angående dette i forkant, hvor vi sa at dette var satt opp for politikerne, men at vi kunne sette opp liknende tilbud dersom andre ønsket det. Det fikk vi aldri svar på.
E-posten med Teams-lenken gikk ut til kommunestyrerepresentantene, det var ikke intensjon at dette verken skulle være et «møte», eller at det skulle være «lukket». Vi beklager at vi var uklare i ordbruken, og innser at vi burde kalt det noe annet for å presisere hva som var intensjonen. Dette tar vi med oss videre. For å unngå enhver tvil om åpenhet, ble pressen tre dager i forkant invitert til å lytte inn. Både Tidens Krav og Aura Avis var til stede 08.04 mellom kl. 17–18.
Beskyldninger om lukkede møter og hemmelighold er noe vi overhodet ikke kjenner oss igjen i. Vi synes det er leit at vi ikke ble kontaktet av media i forkant av artiklene som kom om dette fredag 05.04. Vi fikk aldri anledning til å gi vår kommentar og fortelle om vår intensjon, før vi leste om saken i flere medier.
Dersom vindmøllesaken går videre til et utredningsprogram, hvem finansierer utredningene og hvem har siste ord i valget av utreder?
Svar: Det er utbygger som finansierer utredningene, men den gjøres av en uavhengig tredjepart. Utredningene vil bli offentlig tilgjengelig. Det er utbygger som velger leverandør av disse tjenestene, og vi bruker de samme selskapene som andre som gjør tiltak i samfunnet, som utreder f.eks. veier, industri og annen infrastruktur.
Et vindkraftverk har en estimert levetid på 25–30 år. Hvor store midler vil bli satt av til «restaurering» av naturområdet etter endt levetid?
Svar: Konsesjonæren må i driftsperioden sette av økonomiske midler til dekning av nedleggingskostnadene, og framover vil NVE kreve at eierne av vindkraftverk på land setter av seks prosent av investeringskostnadene for å dekke utgiftene til nedlegging. Etter dette skal vindkraftverket legges ned, og nedlegging er konsesjonær sitt ansvar. NVE krever at konsesjonæren sender et forslag til finansiell sikkerhetsstillelse innen utgangen av anleggets tolvte driftsår. Sikkerhetsstillelsen skal dekke kostnadene ved en nedlegging, slik at samfunnet er sikret at det finnes tilgjengelige midler til å legge ned kraftverket.
Ved nedlegging skal landskapet så langt det er mulig tilbakeføres til naturlig tilstand.
I en artikkel i Teknisk Ukeblad i forbindelse med Fosen-saken ble rivingskostnaden per turbin anslått til ca. 1–2 millioner kroner, avhengig av graden på tilbakeføring av området. Mellom 84%-87% av turbinene vil kunne resirkuleres etter en rivingsprosess, dette bidrar til å holde rivingskostnadene nede.
Hvem har ansvaret for «restaurering» dersom vindkraftverket ikke har disse midlene? Tingvoll kommune eller grunneierne?
Svar: Dette henger sammen med forrige svar. Nedlegging er eier av kraftverket sitt ansvar.
På folkemøtet på Leite 05.03 sa Gaute Tjenstvoll at største utfordringen for å opprettholde bosetting i distriktene er motstand mot vindkraft. På hvilket kunnskapsgrunnlag kan FOR hevde dette?
Svar: På møtet uttalt jeg at «det jeg ser og føler når jeg reiser rundt og snakker med både industri, kommuner og diverse, er at den største sentraliseringskraften man har i Norge i dag er motstand mot vindkraften. Det er min personlige observasjon.» Som nevnt, er dette basert på mine personlige erfaringer gjennom samtaler og møter med politikere og næringslivsaktører de siste årene. Det er viktig å presisere at dette er en subjektiv observasjon, og FOR som selskap har verken forskere eller meninger om dette temaet.
I møtene jeg har hatt, har mange gitt uttrykk for bekymring rundt framtidig krafttilgang for bedriftene sine, eller opprettholdelse av gårdsbruk. Politikere har uttrykt bekymring for økende utgifter, og en svekket evne til å dekke disse. Dessverre er jeg bekymret for at motstand mot vindkraft på sikt kan føre til færre arbeidsplasser, tapte inntekter og tapte muligheter for Distrikts-Norge.
Les også
Åpne spørsmål til Fred Olsen Renewables
Les også
Viss ting er så mykje betre i Sverige, kvifor bruker då Fred. Olsen Fornybar tid på å søke om vindkraftanlegg rundt om i Noreg?
Les også
Er vindmølleutbygginga bærekraftig?
Vi leser i Aura Avis og Tidens Krav at Tingvoll SV har en rekke spørsmål til oss i forbindelse med Fløystadfjellet kraftverk. Først vil vi takke for gode spørsmål, her har vi forsøkt og svare så godt vi kan.
Hva er årsaken til at FOR bruker så mye krefter på å overbevise Tingvoll om å selge naturen sin til dere?
Svar: Fred. Olsen-relaterte selskaper har en stolt historie som strekker seg over 175 år, hvor selskapene kontinuerlig har tilpasset seg samfunnets behov og endringer. Gjennom å investere i fornybare energikilder, ønsker Fred. Olsen Renewables (FOR) å tilpasse seg en verden i endring og være del av løsningen for en bærekraftig framtid. FOR jobber med utvikling av fornybar prosjekter i Norge, Sverige, Storbritannia og Italia, og prosjektet på Fløystadfjellet er en av mulighetene vi jobber med i Norge nå.
Gjennom en grunneieravtale og kommunens aksept ønsker vi å leie en rett til å høste vindressursen på Fløystadfjellet. Tingvoll «selger» ikke sin natur til FOR. Snarere har FOR invitert kommunen og lokale kraftselskaper til å delta i utviklingen av prosjektet. Inntektene som Tingvoll vil motta fra prosjektet, er basert på skattesatser fastsatt av et demokratisk valgt storting. Dette er en mulighet for kommunen til å dra nytte av fornybar energiproduksjon og få inntekter til lokalsamfunn. Gjennom samarbeidet søker FOR ikke bare å utvikle et vindkraftverk, men også å etablere et langsiktig partnerskap som gagner både selskapet, lokalsamfunnet og miljøet.
Hvor mye forventer FOR å få i fortjeneste?
Svar: Det er mange variabler som påvirker dette. Generelt har vindkraftprosjekter i Norge hatt en forventet avkastning på ca. 6-10% på investert kapital, avhengig av prisområde og finansieringsmodell. For å sikre at fellesskapet får mer igjen av slike utbygginger har staten innført grunnrenteskatt og produksjonsavgift, dette har ført til økte inntekter til kommune og stat.
FOR har estimert at vindmølleprosjektet kan gi Tingvoll kommune 17,7 millioner i årlig inntekt. Hvor stor andel av estimert netto inntekt i et gjennomsnittsår for FOR utgjør dette?
Svar: Et vindkraftprosjekt i Tingvoll vil gi betydelige inntekter til kommunen. Det å sammenlikne kommunens årlige inntekter med vindkraftverkets inntekt blir derimot noe upresist. Tingvoll sin inntekt er en risikofri inntekt, der kommunen ikke gjør investeringer i forkant. I tillegg vil Tingvoll få sine inntekter fra eiendomsskatt og produksjonsavgift, som er uavhengig av strømpris. Strømprisen vil derimot påvirke våre inntekter i stor grad, denne kan som alle har sett de siste årene variere mye, fra nesten ingenting i 2020 til svært høye i 2022. I tillegg tar vi som utbygger en stor investering i år 0. Dette medfører store rentekostnader, som vi må dekke med våre inntekter fra framtidig kraftproduksjon.
Vi har gjort noen beregninger over prosjektlevetiden basert på realistiske forutsetninger for kraftpris, investeringskostnad, forventet produksjon, skatter etc. Uten at det er hensiktsmessig å gå inn på tallene, er det interessant å se at våre inntekter etter driftskostnader og før finanskostnader, er ca. i samme størrelsesorden som summen av de offentlige inntektene (eiendomsskatt, produksjonsavgift, selskapsskatt og grunnrenteskatt). I tillegg kommer grunneierinntekter og lokal verdiskaping i både anleggs- og driftsfase. Prosjektet vil med andre ord gi mye tilbake til samfunnet.
Hvorfor ønsker ikke FOR at spørretimen på TEAMS skal være åpen for alle Tingvolls innbyggere?
Svar: Vi har kjørt åpen prosess fra start – det skal vi gjøre også i framtiden. Dette var en mulighet for kommunestyrerepresentantene hvor vi stilte oss til disposisjon dersom de hadde spørsmål i forbindelse med planinitiativet vi har sendt til kommunen.
Vi fikk et spørsmål fra Motvind angående dette i forkant, hvor vi sa at dette var satt opp for politikerne, men at vi kunne sette opp liknende tilbud dersom andre ønsket det. Det fikk vi aldri svar på.
E-posten med Teams-lenken gikk ut til kommunestyrerepresentantene, det var ikke intensjon at dette verken skulle være et «møte», eller at det skulle være «lukket». Vi beklager at vi var uklare i ordbruken, og innser at vi burde kalt det noe annet for å presisere hva som var intensjonen. Dette tar vi med oss videre. For å unngå enhver tvil om åpenhet, ble pressen tre dager i forkant invitert til å lytte inn. Både Tidens Krav og Aura Avis var til stede 08.04 mellom kl. 17–18.
Beskyldninger om lukkede møter og hemmelighold er noe vi overhodet ikke kjenner oss igjen i. Vi synes det er leit at vi ikke ble kontaktet av media i forkant av artiklene som kom om dette fredag 05.04. Vi fikk aldri anledning til å gi vår kommentar og fortelle om vår intensjon, før vi leste om saken i flere medier.
Dersom vindmøllesaken går videre til et utredningsprogram, hvem finansierer utredningene og hvem har siste ord i valget av utreder?
Svar: Det er utbygger som finansierer utredningene, men den gjøres av en uavhengig tredjepart. Utredningene vil bli offentlig tilgjengelig. Det er utbygger som velger leverandør av disse tjenestene, og vi bruker de samme selskapene som andre som gjør tiltak i samfunnet, som utreder f.eks. veier, industri og annen infrastruktur.
Et vindkraftverk har en estimert levetid på 25–30 år. Hvor store midler vil bli satt av til «restaurering» av naturområdet etter endt levetid?
Svar: Konsesjonæren må i driftsperioden sette av økonomiske midler til dekning av nedleggingskostnadene, og framover vil NVE kreve at eierne av vindkraftverk på land setter av seks prosent av investeringskostnadene for å dekke utgiftene til nedlegging. Etter dette skal vindkraftverket legges ned, og nedlegging er konsesjonær sitt ansvar. NVE krever at konsesjonæren sender et forslag til finansiell sikkerhetsstillelse innen utgangen av anleggets tolvte driftsår. Sikkerhetsstillelsen skal dekke kostnadene ved en nedlegging, slik at samfunnet er sikret at det finnes tilgjengelige midler til å legge ned kraftverket.
Ved nedlegging skal landskapet så langt det er mulig tilbakeføres til naturlig tilstand.
I en artikkel i Teknisk Ukeblad i forbindelse med Fosen-saken ble rivingskostnaden per turbin anslått til ca. 1–2 millioner kroner, avhengig av graden på tilbakeføring av området. Mellom 84%-87% av turbinene vil kunne resirkuleres etter en rivingsprosess, dette bidrar til å holde rivingskostnadene nede.
Hvem har ansvaret for «restaurering» dersom vindkraftverket ikke har disse midlene? Tingvoll kommune eller grunneierne?
Svar: Dette henger sammen med forrige svar. Nedlegging er eier av kraftverket sitt ansvar.
På folkemøtet på Leite 05.03 sa Gaute Tjenstvoll at største utfordringen for å opprettholde bosetting i distriktene er motstand mot vindkraft. På hvilket kunnskapsgrunnlag kan FOR hevde dette?
Svar: På møtet uttalt jeg at «det jeg ser og føler når jeg reiser rundt og snakker med både industri, kommuner og diverse, er at den største sentraliseringskraften man har i Norge i dag er motstand mot vindkraften. Det er min personlige observasjon.» Som nevnt, er dette basert på mine personlige erfaringer gjennom samtaler og møter med politikere og næringslivsaktører de siste årene. Det er viktig å presisere at dette er en subjektiv observasjon, og FOR som selskap har verken forskere eller meninger om dette temaet.
I møtene jeg har hatt, har mange gitt uttrykk for bekymring rundt framtidig krafttilgang for bedriftene sine, eller opprettholdelse av gårdsbruk. Politikere har uttrykt bekymring for økende utgifter, og en svekket evne til å dekke disse. Dessverre er jeg bekymret for at motstand mot vindkraft på sikt kan føre til færre arbeidsplasser, tapte inntekter og tapte muligheter for Distrikts-Norge.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
visit website
