Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Fullskala-angrepet på Ukraina 24. februar i 2022 har innledet en ny sikkerhetspolitisk tid. Russland er en grunnleggende trussel mot internasjonal sikkerhet. Landsrådet for Heimevernet mener at Langtidsplanen for Forsvaret må levere en betydelig styrking av Forsvaret og Heimevernet.
Det er på tide at vår forsvarsevne gjenspeiler den nye tiden vi lever i.
I 2023 kom en rekke råd og anbefalinger, blant annet har Forsvarskommisjonen, Totalforsvarskommisjonen og Forsvarets forskningsinstitutt pekt entydig i samme retning. Forsvaret er underdimensjonert, og har betydelige mangler. Forsvarets utholdenhet og evne til å håndtere kriser og krig er svekket.
I Norges totale beredskap spiller Heimevernet en avgjørende rolle. Som grunnstein i territorialforsvaret og en spydspiss i det sivil-militære samarbeidet representerer Heimevernet en unik ressurs. Dypt forankret i lokalsamfunnene og med en bred representasjon av innbyggerne, er Heimevernet en kraft for stabilitet og trygghet både i fred, krise og krig.
Heimevernet kan ikke drives på sparebluss
Landsrådet er positiv til gjenopprettelsen av HV-07 Agder, samtidig som at det i utgangspunktet ikke er antallet HV-distrikter som er hovedutfordringen. Hvis Heimevernet skal evne planlegge og lede territorialforsvaret, må strukturen fullfinansieres. Styrking av ledelses- og stabsfunksjoner i distriktsstrukturen, årlig trening og grunnleggende soldatutrustning (PBU), for hele styrken, tilpasset alle fire årstider, forutsetter Landsrådet at Langtidsplanen leverer på.
FFI studien «HV mot 2030» peker på fire ambisjonsnivåer, der det nest høyeste nivået beskriver en styrkestruktur med 58 000 soldater. Omfanget av HVs oppgaver i dagens sikkerhetspolitiske situasjon burde tilsi en styrkestruktur på dette nivået. Langtidsplanen bør legge opp til en gradvis oppbygging fra dagens nivå på 40.500 soldater.
Langtidsplanen må levere økt slagkraft
For å møte de nye sikkerhetsutfordringene må også Heimevernets kapasiteter styrkes betydelig i Langtidsplanen. Forslagene i Faglig Militær Råd peker i riktig retning. Områdestrukturen må styrkes for å øke territoriell operasjonsevne, samtidig som panservern i nord, luftvernsystemer og evne til å ta i bruk ny teknologi, som ubemannede systemer, er viktige oppgraderinger for å øke HVs slagkraft og forsvarsevne.
Operativ evne til å håndtere trusler i kystsonen må også styrkes, i tillegg til å understøtte Heimevernets oppdrag ved alliert mottak og objektsikring. Tilførsel av båtmateriell, våpen og utstyr som er nødvendig for å håndtere trusler og utføre oppdrag langs kysten må inkluderes som en del av Langtidsplanen.
Det er også avgjørende å investere i robuste logistikksystemer og sivil infrastruktur. Heimevernet er i sin natur desentralisert, og trenger derfor desentralisert lagring av materiell og utstyr, og enkle mekanismer for tøybytte og nødvendige depottjenester i krise- og krigssituasjoner for å fungere effektivt. Sivil infrastruktur i form av veier, jernbaner og havner, som er viktige for understøttelse av militære operasjoner – og spesielt mottak og forflytning av militært materiell mellom øst og vest – må prioriteres i Nasjonal transportplan.
I lys av den krevende sikkerhetssituasjonen vi står overfor, er det derfor avgjørende at regjeringen prioriterer en omfattende og målrettet styrking av Heimevernet i den kommende Langtidsplanen for Forsvaret. Kun gjennom en slik satsing kan vi sikre en solid beredskap og trygghet for Norge i møte med dagens sikkerhetsutfordringer.
Les også
Regjeringen styrer trygt mot en myk landing i norsk økonomi
Les også
Er du forberedt hvis noe skulle skje?
Les også
Heimevernet i møte med framtidens krav
Fullskala-angrepet på Ukraina 24. februar i 2022 har innledet en ny sikkerhetspolitisk tid. Russland er en grunnleggende trussel mot internasjonal sikkerhet. Landsrådet for Heimevernet mener at Langtidsplanen for Forsvaret må levere en betydelig styrking av Forsvaret og Heimevernet.
Det er på tide at vår forsvarsevne gjenspeiler den nye tiden vi lever i.
I 2023 kom en rekke råd og anbefalinger, blant annet har Forsvarskommisjonen, Totalforsvarskommisjonen og Forsvarets forskningsinstitutt pekt entydig i samme retning. Forsvaret er underdimensjonert, og har betydelige mangler. Forsvarets utholdenhet og evne til å håndtere kriser og krig er svekket.
I Norges totale beredskap spiller Heimevernet en avgjørende rolle. Som grunnstein i territorialforsvaret og en spydspiss i det sivil-militære samarbeidet representerer Heimevernet en unik ressurs. Dypt forankret i lokalsamfunnene og med en bred representasjon av innbyggerne, er Heimevernet en kraft for stabilitet og trygghet både i fred, krise og krig.
Landsrådet er positiv til gjenopprettelsen av HV-07 Agder, samtidig som at det i utgangspunktet ikke er antallet HV-distrikter som er hovedutfordringen. Hvis Heimevernet skal evne planlegge og lede territorialforsvaret, må strukturen fullfinansieres. Styrking av ledelses- og stabsfunksjoner i distriktsstrukturen, årlig trening og grunnleggende soldatutrustning (PBU), for hele styrken, tilpasset alle fire årstider, forutsetter Landsrådet at Langtidsplanen leverer på.
FFI studien «HV mot 2030» peker på fire ambisjonsnivåer, der det nest høyeste nivået beskriver en styrkestruktur med 58 000 soldater. Omfanget av HVs oppgaver i dagens sikkerhetspolitiske situasjon burde tilsi en styrkestruktur på dette nivået. Langtidsplanen bør legge opp til en gradvis oppbygging fra dagens nivå på 40.500 soldater.
For å møte de nye sikkerhetsutfordringene må også Heimevernets kapasiteter styrkes betydelig i Langtidsplanen. Forslagene i Faglig Militær Råd peker i riktig retning. Områdestrukturen må styrkes for å øke territoriell operasjonsevne, samtidig som panservern i nord, luftvernsystemer og evne til å ta i bruk ny teknologi, som ubemannede systemer, er viktige oppgraderinger for å øke HVs slagkraft og forsvarsevne.
Operativ evne til å håndtere trusler i kystsonen må også styrkes, i tillegg til å understøtte Heimevernets oppdrag ved alliert mottak og objektsikring. Tilførsel av båtmateriell, våpen og utstyr som er nødvendig for å håndtere trusler og utføre oppdrag langs kysten må inkluderes som en del av Langtidsplanen.
Det er også avgjørende å investere i robuste logistikksystemer og sivil infrastruktur. Heimevernet er i sin natur desentralisert, og trenger derfor desentralisert lagring av materiell og utstyr, og enkle mekanismer for tøybytte og nødvendige depottjenester i krise- og krigssituasjoner for å fungere effektivt. Sivil infrastruktur i form av veier, jernbaner og havner, som er viktige for understøttelse av militære operasjoner – og spesielt mottak og forflytning av militært materiell mellom øst og vest – må prioriteres i Nasjonal transportplan.
I lys av den krevende sikkerhetssituasjonen vi står overfor, er det derfor avgjørende at regjeringen prioriterer en omfattende og målrettet styrking av Heimevernet i den kommende Langtidsplanen for Forsvaret. Kun gjennom en slik satsing kan vi sikre en solid beredskap og trygghet for Norge i møte med dagens sikkerhetsutfordringer.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Rachel Marsden
Bradley Blankenship
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Abbas Juma
Michael Kwet
visit website
