Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Slik står det skrevet når man googler helseforetak:

«Helseforetakenes formål er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn, samt å legge til rette for forskning og undervisning.»

I vårt lokalsamfunn kan vi med stolthet hevde at det har vært ført en meget aktiv og godt kjent kamp for å forsvare vårt lokalsykehus, og jeg tør å våge den påstand at det er et flertall av befolkningen som fortsatt er av den oppfatning at vi er best tjent med et lokalsykehus. Veilederen til vår felles kamp har vært en forankret bevissthet om at et offentlig helsevesen med nærhet til brukerne har vært og er en uvurderlig sikkerhet i vår velferd.

Dette stod fast for oss uten at vi bøyde oss i støvet for det direktører og regnemestere formidlet inn i våre ører. I mine øyne opptrer direktørene og regnemestrene med en arroganse som mangler sidestykke når de styrer vårt helsevesen i retning av katastrofe. Og, blir de imøtegått, så er det som å skvette vatten på gåsa, det preller av.

Slik gjøres det gjennom den myndighet de har fått i Helseforetaksloven, hvor et patosfylt formål er en kamuflasje for virksomheter som i dag styres etter en bedriftsøkonomisk modell hvor Excel-arkets tallrekker ikke har rom for nærheten og sikkerheten for brukerne i vårt helsevesen.

I sin kjerne er dette et spørsmål om ideologi, hvor holdningen til samfunns- og velferdsforvaltning på et solidarisk grunnlag blir stående opp mot en forretningsmessig forvaltning av våre sykehus.

I dag står vi i en situasjon hvor helseforetakene vakler i sin økonomi og i sterke interne faglige konflikter, og de fleste aksjoner og kritiske merknader synes å ha fått rett i mange av sine verste antakelser. Det er helt legitimt å ha det synspunktet at Helseforetaksmodellen må begraves og vi må få igjen den politiske kontrollen over våre sykehus. Faktisk mer legitimt enn på lenge og det er bra.

Når vi har havnet dit vi er, er hovedårsaken at det ble gjort vedtak om å gå for et fellessykehus i Nordmøre og Romsdal, og en pilegrimsferd til Gjemnes med spade for å demonstrere hvor lokaliseringen av tomta for fellessykehuset skulle være. Det var og er en tragedie at en felles kamp for 4 lokalsykehus i Møre og Romsdal i sin ble forlatt og at det ble gitt fritt fram for nedleggelse av vårt lokalsykehus.

Uten å utbrodere historien har kampen for vårt lokalsykehus blitt grundig torpedert av lokale partilag som taktisk har uttalt støtte til denne kampen, mens de allerede hadde kapitulert for partilojalitet og lydighet overfor sine overordnede, og solgt seg ut til Helseforetaksmodellens ideologi.

Slik bildet tegner seg i dag er ideologien bak Helseforetaksmodellen og direktørenes gjennomføringsvilje en trojansk hest i vårt offentlige helse-vesen. Eksemplene er utallige over hele vårt vidstrakte land.

Vårt helsevesen parteres og svekkes, og det åpner seg et marked hvor deler privatiseres for å møte behovet for helsetjenester. En direkte og stygg konsekvens av direktørenes og Excel-arkets ideologiske format.

Vi trenger et opprør for å ta tilbake den politiske kontrollen over vårt helsevesen.

Vi gir oss aldri!!!

Slik står det skrevet når man googler helseforetak:

«Helseforetakenes formål er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn, samt å legge til rette for forskning og undervisning.»

I vårt lokalsamfunn kan vi med stolthet hevde at det har vært ført en meget aktiv og godt kjent kamp for å forsvare vårt lokalsykehus, og jeg tør å våge den påstand at det er et flertall av befolkningen som fortsatt er av den oppfatning at vi er best tjent med et lokalsykehus. Veilederen til vår felles kamp har vært en forankret bevissthet om at et offentlig helsevesen med nærhet til brukerne har vært og er en uvurderlig sikkerhet i vår velferd.

Dette stod fast for oss uten at vi bøyde oss i støvet for det direktører og regnemestere formidlet inn i våre ører. I mine øyne opptrer direktørene og regnemestrene med en arroganse som mangler sidestykke når de styrer vårt helsevesen i retning av katastrofe. Og, blir de imøtegått, så er det som å skvette vatten på gåsa, det preller av.

Slik gjøres det gjennom den myndighet de har fått i Helseforetaksloven, hvor et patosfylt formål er en kamuflasje for virksomheter som i dag styres etter en bedriftsøkonomisk modell hvor Excel-arkets tallrekker ikke har rom for nærheten og sikkerheten for brukerne i vårt helsevesen.

I sin kjerne er dette et spørsmål om ideologi, hvor holdningen til samfunns- og velferdsforvaltning på et solidarisk grunnlag blir stående opp mot en forretningsmessig forvaltning av våre sykehus.

I dag står vi i en situasjon hvor helseforetakene vakler i sin økonomi og i sterke interne faglige konflikter, og de fleste aksjoner og kritiske merknader synes å ha fått rett i mange av sine verste antakelser. Det er helt legitimt å ha det synspunktet at Helseforetaksmodellen må begraves og vi må få igjen den politiske kontrollen over våre sykehus. Faktisk mer legitimt enn på lenge og det er bra.

Når vi har havnet dit vi er, er hovedårsaken at det ble gjort vedtak om å gå for et fellessykehus i Nordmøre og Romsdal, og en pilegrimsferd til Gjemnes med spade for å demonstrere hvor lokaliseringen av tomta for fellessykehuset skulle være. Det var og er en tragedie at en felles kamp for 4 lokalsykehus i Møre og Romsdal i sin ble forlatt og at det ble gitt fritt fram for nedleggelse av vårt lokalsykehus.

Uten å utbrodere historien har kampen for vårt lokalsykehus blitt grundig torpedert av lokale partilag som taktisk har uttalt støtte til denne kampen, mens de allerede hadde kapitulert for partilojalitet og lydighet overfor sine overordnede, og solgt seg ut til Helseforetaksmodellens ideologi.

Slik bildet tegner seg i dag er ideologien bak Helseforetaksmodellen og direktørenes gjennomføringsvilje en trojansk hest i vårt offentlige helse-vesen. Eksemplene er utallige over hele vårt vidstrakte land.

Vårt helsevesen parteres og svekkes, og det åpner seg et marked hvor deler privatiseres for å møte behovet for helsetjenester. En direkte og stygg konsekvens av direktørenes og Excel-arkets ideologiske format.

Vi trenger et opprør for å ta tilbake den politiske kontrollen over vårt helsevesen.

Vi gir oss aldri!!!

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - Vår tids største bedrag – helseforetakene! - Stein Kristiansen
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Vår tids største bedrag – helseforetakene!

9 0
19.04.2024

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Slik står det skrevet når man googler helseforetak:

«Helseforetakenes formål er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn, samt å legge til rette for forskning og undervisning.»

I vårt lokalsamfunn kan vi med stolthet hevde at det har vært ført en meget aktiv og godt kjent kamp for å forsvare vårt lokalsykehus, og jeg tør å våge den påstand at det er et flertall av befolkningen som fortsatt er av den oppfatning at vi er best tjent med et lokalsykehus. Veilederen til vår felles kamp har vært en forankret bevissthet om at et offentlig helsevesen med nærhet til brukerne har vært og er en uvurderlig sikkerhet i vår velferd.

Dette stod fast for oss uten at vi bøyde oss i støvet for det direktører og regnemestere formidlet inn i våre ører. I mine øyne opptrer direktørene og regnemestrene med en arroganse som mangler sidestykke når de styrer vårt helsevesen i retning av katastrofe. Og, blir de imøtegått, så er det som å skvette vatten på gåsa, det preller av.

Slik gjøres det gjennom den myndighet de har fått i Helseforetaksloven, hvor et patosfylt formål er en kamuflasje for virksomheter som i dag styres etter en bedriftsøkonomisk modell hvor Excel-arkets tallrekker ikke har rom for nærheten og sikkerheten for brukerne i vårt helsevesen.

I sin kjerne er dette et spørsmål om ideologi, hvor holdningen til samfunns- og velferdsforvaltning på et solidarisk grunnlag blir stående........

© Tidens Krav


Get it on Google Play