Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vikarkutt, innkjøpsstopp og sammenslåing av klasser i videregående skole har den siste tiden vekket berettiget oppsikt. Men vær klar over følgende: For de videregående skolene i Møre og Romsdal har det vært økonomiske nedgangstider i flere år. Og hovedgrunnen er fylkespolitikernes systematiske nedprioritering av utdanningssektoren.
Budsjettrammer
Det er dessverre et ubestridelig faktum at Møre og Romsdal er den fylkeskommunen i landet med suverent dårligst økonomi. Dette er bakteppet for vedtaket om et særs stramt budsjett for 2024. For de ansatte i videregående opplæring er det like fullt vanskelig å akseptere at et flertall på fylkestinget atter en gang vil prioritere samferdselssektoren. Vi har nemlig allerede vært gjennom flere år med omstilling og økonomiske kutt: I 2019 fikk utdanning 47 % av driftsmidlene. Denne andelen har nå blitt redusert til 34 %.
Fylkeskommunedirektør Toril Hovdenaks forklaring på de omfattende og inngripende sparetiltakene som nå preger hverdagen i videregående, er at mange skoler ikke holdt seg innenfor budsjettrammene i fjor.
Konsekvenser
Utdanningsforbundet vil i den sammenheng påpeke følgende:
- Opplæringssektoren har i en årrekke blitt underfinansiert av fylkespolitikerne, og fjorårets merforbruk kan ikke forklares med at VGO har levd over evne. Årsakene er økt pris- og lønnsnivå, og altså altfor stramme budsjettrammer.
- Det gir for oss liten mening å holde fylkestingets vedtak om 2,7 % kutt atskilt fra de allerede iverksatte tiltakene. For å kunne nå de omfattende kravene til innsparing i år kan jo ikke skolene vente med å sette i gang utgiftsreduksjoner.
- Uavhengig av når og hvordan tiltakene iverksettes på den enkelte skole, kommer de på toppen av en allerede svært presset økonomisk situasjon i videregående opplæring.
Uansett – for de som jobber i skolen er årsakene til de drastiske sparetiltakene underordnet konsekvensene: Elever som ikke får vikar ved lærers sykdom, sammenslåing av yrkesfagklasser i fellesfagene, økt arbeidspress blant lærere og ledere, og usikkerhet hva angår framtiden for både skolen og egen jobb.
Tragikomisk strategi
Utdanningsforbundet vil oppfordre fylkespolitikerne til følgende: Ta ansvar for konsekvensene av egne beslutninger. Ikke la gigantomane samferdselsprosjekt gå utover elevene. Og ta på alvor de vedtatte målenei arbeidet med å utvikle kvaliteten i den videregående opplæringa, der fylkeskommunen forplikter seg til å:
- Arbeide vidare med læringsmiljø, med mål om at arbeidet skal bidra til trygge skoleklasse- og arbeidsmiljø, trivsel og læring. Eit godt læringsmiljø bidrar til livsmeistring, og legg til rette for utvikling av sosiale og faglege kompetansar.
- Auke gjennomføringa, med mål om at over 85 prosent av elevar og lærlingar skal gjennomføre etter fem/seks år i videregåande opplæring
For oss er det åpenbart at de omfattende sparetiltakene som har rammet skolene etter fylkestingets budsjettvedtak, har svekket forutsetningene for å gi elevene et trygt og godt læringsmiljø. Derfor må vi dessverre også regne med at færre elever består og fullfører videregående, og får det nødvendige grunnlaget for å bli «gode skattebetalere».
I den sammenheng kan følgende påminnelse være nyttig: I et langsiktig samfunnsøkonomisk perspektiv er det å ikke satse på utdanningssektoren en nesten tragikomisk dårlig strategi.
Les også
Vi er bekymret!
Les også
Det er på tide å lytte til lærerne i Møre og Romsdal
Les også
Skal vi spare oss til fant?
Vikarkutt, innkjøpsstopp og sammenslåing av klasser i videregående skole har den siste tiden vekket berettiget oppsikt. Men vær klar over følgende: For de videregående skolene i Møre og Romsdal har det vært økonomiske nedgangstider i flere år. Og hovedgrunnen er fylkespolitikernes systematiske nedprioritering av utdanningssektoren.
Det er dessverre et ubestridelig faktum at Møre og Romsdal er den fylkeskommunen i landet med suverent dårligst økonomi. Dette er bakteppet for vedtaket om et særs stramt budsjett for 2024. For de ansatte i videregående opplæring er det like fullt vanskelig å akseptere at et flertall på fylkestinget atter en gang vil prioritere samferdselssektoren. Vi har nemlig allerede vært gjennom flere år med omstilling og økonomiske kutt: I 2019 fikk utdanning 47 % av driftsmidlene. Denne andelen har nå blitt redusert til 34 %.
Fylkeskommunedirektør Toril Hovdenaks forklaring på de omfattende og inngripende sparetiltakene som nå preger hverdagen i videregående, er at mange skoler ikke holdt seg innenfor budsjettrammene i fjor.
Utdanningsforbundet vil i den sammenheng påpeke følgende:
Uansett – for de som jobber i skolen er årsakene til de drastiske sparetiltakene underordnet konsekvensene: Elever som ikke får vikar ved lærers sykdom, sammenslåing av yrkesfagklasser i fellesfagene, økt arbeidspress blant lærere og ledere, og usikkerhet hva angår framtiden for både skolen og egen jobb.
Utdanningsforbundet vil oppfordre fylkespolitikerne til følgende: Ta ansvar for konsekvensene av egne beslutninger. Ikke la gigantomane samferdselsprosjekt gå utover elevene. Og ta på alvor de vedtatte målenei arbeidet med å utvikle kvaliteten i den videregående opplæringa, der fylkeskommunen forplikter seg til å:
For oss er det åpenbart at de omfattende sparetiltakene som har rammet skolene etter fylkestingets budsjettvedtak, har svekket forutsetningene for å gi elevene et trygt og godt læringsmiljø. Derfor må vi dessverre også regne med at færre elever består og fullfører videregående, og får det nødvendige grunnlaget for å bli «gode skattebetalere».
I den sammenheng kan følgende påminnelse være nyttig: I et langsiktig samfunnsøkonomisk perspektiv er det å ikke satse på utdanningssektoren en nesten tragikomisk dårlig strategi.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Den økonomiske krisen er fylkespolitikernes ansvar
10
0
12.02.2024
Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vikarkutt, innkjøpsstopp og sammenslåing av klasser i videregående skole har den siste tiden vekket berettiget oppsikt. Men vær klar over følgende: For de videregående skolene i Møre og Romsdal har det vært økonomiske nedgangstider i flere år. Og hovedgrunnen er fylkespolitikernes systematiske nedprioritering av utdanningssektoren.
Budsjettrammer
Det er dessverre et ubestridelig faktum at Møre og Romsdal er den fylkeskommunen i landet med suverent dårligst økonomi. Dette er bakteppet for vedtaket om et særs stramt budsjett for 2024. For de ansatte i videregående opplæring er det like fullt vanskelig å akseptere at et flertall på fylkestinget atter en gang vil prioritere samferdselssektoren. Vi har nemlig allerede vært gjennom flere år med omstilling og økonomiske kutt: I 2019 fikk utdanning 47 % av driftsmidlene. Denne andelen har nå blitt redusert til 34 %.
Fylkeskommunedirektør Toril Hovdenaks forklaring på de omfattende og inngripende sparetiltakene som nå preger hverdagen i videregående, er at mange skoler ikke holdt seg innenfor budsjettrammene i fjor.
Konsekvenser
Utdanningsforbundet vil i den sammenheng påpeke følgende:
- Opplæringssektoren har i en årrekke blitt underfinansiert av fylkespolitikerne, og fjorårets merforbruk kan ikke forklares med at VGO har levd over evne. Årsakene er økt pris- og lønnsnivå, og altså altfor stramme budsjettrammer.
- Det gir for oss........
© Tidens Krav
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Rachel Marsden
Donald Low
Bradley Blankenship
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Abbas Juma
Michael Kwet
