Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
18. april skal bystyret i Kristiansund beslutte om de skal bygge en ny firefelts innfartsvei til byen og slik låse fremtidens utvikling av byen fast til bilen.
Kristiansund er en av de mest kompakte småbyene i Norge. 15 000 av kommunens 24 000 innbyggere bor i de tettbebygde delene rundt byens sund. Disse har gang- eller sykkelavstand til det meste (alle har under 10 minutters sykkelavstand fra sentrum). I sundet går det rutebåt. Like fullt er kapasiteten sprengt på hovedveien – riksvei 70 – ut og inn av byen. Det er ofte kork i begge retninger. Det skyldes at Kristiansund – sin kompakthet til tross – er fullstendig bilbasert. Kollektivandelen er under 5 prosent. Bilandelene på 70 prosent. 55 prosent av bilturene i Kristiansund er under 5 km. Hele 37 prosent er under 3 km.
Årevis med bompenger
På grunn av kapasitetsproblemene på hovedveien, har kommunen og fylket i samarbeid med Statens vegvesen planlagt en ny firefelts innfartsvei. Prosjektet skal blant annet skjære seg tvers gjennom et stort friluftsområde (Kråkhaugen) sentralt i byen.
Statsforvalteren la ned innsigelse for drøyt to år siden, særlig på grunn av denne skånselløse veitraseen gjennom bolig- og friluftsområder. Det ble opp til regjeringen å avgjøre saken. Til tross for at både Helsedepartementet, Barne- og familiedepartementet og Klima- og Miljødepartementet var enig med Statsforvalteren, valgte Kommunalministeren (som har avgjørende myndighet) å avslå innsigelsen. Siden har veien blitt nærmere prissatt og en beregning av bompengekostnader laget. Den viser at prosjektet vil koste nærmere 2 milliarder kroner som skal betales ned med en bomtakst på 32 kroner over 12 år.
Dyrt sår
Ifølge Statens vegvesens beregninger vil de to planlagte bommene føre til 20 prosent mindre trafikk på innfartsveien. Dermed blir kapasitetsøkningen i prinsippet overflødig. Dette paradokset – at bompengeinnkrevingen gir såpass trafikkreduksjon at ny vei blir unødvendig – gjelder mange andre lignende bynære veiprosjekter. Det illustrerer at noe er fullstendig galt i hvordan vi planlegger by- og transportutvikling, ikke minst i de mellomstore byområdene. I stedet for å ta utgangspunkt i spørsmålet: hvordan kan vi best utvikle byen slik det blir mest nærliggende å bruke andre transportmidler enn bil, velger man å bygge en ny og svært dyr vei og plastrer såret med litt ny gang-, kollektiv- og sykkelinfrastruktur.
Kristiansunds unike tetthet gjør byen ideell for å satse på de mest arealefffektive og bærekraftige transportformene vi har: kollektiv, sykkel og gang. Byen kunne tatt i bruk en restriktiv parkeringspolitikk, de kunne omprioritert eksisterende veiareal fra bil, samt satset kraftig på kollektivtilbudet. Det kunne revolusjonert hvordan kristiansundere reiser. Potensialet i den vakre nordmørske byen er enormt. Dessverre ser byen ut til å skusle det bort med et ødeleggende og dyrt veisår gjennom byen.
18. april skal bystyret i Kristiansund beslutte om de skal bygge en ny firefelts innfartsvei til byen og slik låse fremtidens utvikling av byen fast til bilen.
Kristiansund er en av de mest kompakte småbyene i Norge. 15 000 av kommunens 24 000 innbyggere bor i de tettbebygde delene rundt byens sund. Disse har gang- eller sykkelavstand til det meste (alle har under 10 minutters sykkelavstand fra sentrum). I sundet går det rutebåt. Like fullt er kapasiteten sprengt på hovedveien – riksvei 70 – ut og inn av byen. Det er ofte kork i begge retninger. Det skyldes at Kristiansund – sin kompakthet til tross – er fullstendig bilbasert. Kollektivandelen er under 5 prosent. Bilandelene på 70 prosent. 55 prosent av bilturene i Kristiansund er under 5 km. Hele 37 prosent er under 3 km.
På grunn av kapasitetsproblemene på hovedveien, har kommunen og fylket i samarbeid med Statens vegvesen planlagt en ny firefelts innfartsvei. Prosjektet skal blant annet skjære seg tvers gjennom et stort friluftsområde (Kråkhaugen) sentralt i byen.
Statsforvalteren la ned innsigelse for drøyt to år siden, særlig på grunn av denne skånselløse veitraseen gjennom bolig- og friluftsområder. Det ble opp til regjeringen å avgjøre saken. Til tross for at både Helsedepartementet, Barne- og familiedepartementet og Klima- og Miljødepartementet var enig med Statsforvalteren, valgte Kommunalministeren (som har avgjørende myndighet) å avslå innsigelsen. Siden har veien blitt nærmere prissatt og en beregning av bompengekostnader laget. Den viser at prosjektet vil koste nærmere 2 milliarder kroner som skal betales ned med en bomtakst på 32 kroner over 12 år.
Ifølge Statens vegvesens beregninger vil de to planlagte bommene føre til 20 prosent mindre trafikk på innfartsveien. Dermed blir kapasitetsøkningen i prinsippet overflødig. Dette paradokset – at bompengeinnkrevingen gir såpass trafikkreduksjon at ny vei blir unødvendig – gjelder mange andre lignende bynære veiprosjekter. Det illustrerer at noe er fullstendig galt i hvordan vi planlegger by- og transportutvikling, ikke minst i de mellomstore byområdene. I stedet for å ta utgangspunkt i spørsmålet: hvordan kan vi best utvikle byen slik det blir mest nærliggende å bruke andre transportmidler enn bil, velger man å bygge en ny og svært dyr vei og plastrer såret med litt ny gang-, kollektiv- og sykkelinfrastruktur.
Kristiansunds unike tetthet gjør byen ideell for å satse på de mest arealefffektive og bærekraftige transportformene vi har: kollektiv, sykkel og gang. Byen kunne tatt i bruk en restriktiv parkeringspolitikk, de kunne omprioritert eksisterende veiareal fra bil, samt satset kraftig på kollektivtilbudet. Det kunne revolusjonert hvordan kristiansundere reiser. Potensialet i den vakre nordmørske byen er enormt. Dessverre ser byen ut til å skusle det bort med et ødeleggende og dyrt veisår gjennom byen.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Et sår tvers gjennom Kristiansund
20
0
17.04.2024
Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
18. april skal bystyret i Kristiansund beslutte om de skal bygge en ny firefelts innfartsvei til byen og slik låse fremtidens utvikling av byen fast til bilen.
Kristiansund er en av de mest kompakte småbyene i Norge. 15 000 av kommunens 24 000 innbyggere bor i de tettbebygde delene rundt byens sund. Disse har gang- eller sykkelavstand til det meste (alle har under 10 minutters sykkelavstand fra sentrum). I sundet går det rutebåt. Like fullt er kapasiteten sprengt på hovedveien – riksvei 70 – ut og inn av byen. Det er ofte kork i begge retninger. Det skyldes at Kristiansund – sin kompakthet til tross – er fullstendig bilbasert. Kollektivandelen er under 5 prosent. Bilandelene på 70 prosent. 55 prosent av bilturene i Kristiansund er under 5 km. Hele 37 prosent er under 3 km.
Årevis med bompenger
På grunn av kapasitetsproblemene på hovedveien, har kommunen og fylket i samarbeid med Statens vegvesen planlagt en ny firefelts innfartsvei. Prosjektet skal blant annet skjære seg tvers gjennom et stort friluftsområde (Kråkhaugen) sentralt i byen.
Statsforvalteren la ned innsigelse for drøyt to år siden, særlig på grunn av denne skånselløse veitraseen gjennom bolig- og friluftsområder. Det ble opp til regjeringen å avgjøre saken. Til tross for at både Helsedepartementet, Barne- og familiedepartementet og Klima- og Miljødepartementet var........
© Tidens Krav
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
